Part 19

Gosa neth vs nêne folgstere nômeth, thêr vr nil ik nên ordêl ne fella, men thêr send jeta alda årg thenkande månniska, thêr mêne thåt hju-t thêr-vr mith Friso ênis wrden is. Thâ Gosa fallen was, thâ wildon tha ljud fon alle wrda êne ôthere Moder kjasa. Men Friso thêr to dvande wêre vmb-en rik to fara him selva to mâkjane, Friso ne gêrde nên rêd ner bodo fon Texland. As tha bodon thêra Landsâtum to him kêmon, sprek-i ånde kêth. Gosa sêid-er was fêrsjande wêst ånd wiser as alle grêva êtsêmne ånd thach nêde hju nên ljucht nêr klârhêd in thjuse sêke ne fvnden, thêrvmbe nêde hju nêne mod hân vmb êne folgstere to kjasane, ånd vmb êne folgstere to kjasane thêr tvyvelik wêre, thêr heth hju bald in sjan, thêrvmbe heth hju in hjara ûtroste wille skrêven, thåt is jow bêtre nêne Moder to håvande as êne hwêr vpp-i jo selva navt forlêta ne mêi. Friso hêde fül sjan, bi orloch was er vpbrocht, ånd fon tha hrenkum ånd lestum thêra Golum ånd forstum hêder krek sa fül lêred ånd geth, as-er nêdich hêde vmbe tha ôra grêva to wêiande hwêr hi hjam wilde. Sjan hir ho-r thêrmith to gvngen is.

Friso hêde hir-ne ôther wif nimth, thju toghater fon Wil-frêthe, bi sin lêve was-er vrste Grêva to Staveren wêst. Thêr bi hêder twên svna wnnen ånd twa toghatera. Thrvch sin bilêid is Kornêlja sin jongste toghater mith min brother mant. Kornêlja is wan Fryas and mot Kornhêlja skrêven wrde. Wêmod sin aldeste heth er an Kavch bonden. Kavch thêr âk bi him to skole gvng is thi svnv fon Wichhirte thene Gêrtmanna kåning. Men Kavch is âk wan Fryas ånd mot Kâp wêsa. Men kvade tâle håvon hja mar mithbrocht as gode sêda.

Nw mot ik mith mine skêdnese a-befta kêra.

Aftre grâte flod hwêr vr min tât skrêven heth, wêron fêlo Juttar ånd Lêtne mith ebbe uta Balda jefta kvade sê [84] fored. Bi Kât his gat drêvon hja in hjara kâna mith yse vppa tha Dênemarka fåst ånd thêr vp send hja sitten bilêwen. Thêr nêron narne nên månniska an-t sjocht. Thêrvmbe håvon hja thåt lând int, nêi hjara nôme håvon hja thåt land Juttarland hêten. Afternêi kêmon wel fêlo Denemarker to bek fon tha hâga landum, men thissa setton hjara selva sûdliker del. And as tha stjurar to bek kêmon thêr navt vrgvngen navt nêron, gvng thi êna mith tha ôthera nei tha sê jefta êlandum. [85] Thrvch thisse skikking mochton tha Juttar thåt land halda, hwêr-vppa Wr.alda ra wêjad hêde. Tha Sêlandar stjurar tham hjara selva mith blâte fisk navt helpa ner nêra nilde, ånd thêr en årge grins hêde an tha Gola, tham gvngon dâna tha Phonisjar skêpa birâwa. An tha sûdwester herne fon Skênland, thêr lêid Lindasburcht tonômath Lindasnôse, thrvch vsa Apol stift, alsa in thit bok [86] biskrêwen stât. Alle kâdhêmar ånd ommelandar dâna wêron eft Fryas bilêven, men thrvch tha lust thêre wrêke åjen tha Golum ånd åjen tha Kåltana folgar gvngon hja mitha Sêlandar sâma dvan, men that sâma dva neth nen stek navt ne halden. Hwand tha Sêlandar hêde felo mislika plêga ånd wenhêde ovir nommen fon tha vvla Mâgjarum, Fryas folk to-n spot. Forth gvng ek to fara him selva râwa, thach jef et to pase kêm thån standon hja månlik ôtherum trvlik by. Thach to tha lesta bijondon tha Sêlandar brek to krêjande an goda skêpa. Hjara skipmâkar weron omkvmen ånd hjara walda wêron mith grvnd ånd al fon-t land of fâged. Nw kêmon thêr vnwarlingen thry skêpa by tha ringdik fon vsa burch mêra. Thrvch tha inbrêka vsra landum wêron hja vrdvaled ånd tha Flymvda misfaren. Thi kâpmon thêr mith gvngen was, wilde fon vs nya skêpa hå, thêrto hêdon hja mithbrocht allerlêja kestlika wêra, thêr hja râwed hêdon fon tha Kåltanarlandum ånd fon tha Phonisjar [87] skêpum. Nêidam wy selva nêne skêpa navt n-êde, jêf ik hjam flingka horsa ånd fjvwer wêpende rinbodon mith nei Friso. Hwand to Stâveren ånd allingen thåt Aldergâ thêr wrdon tha besta wêrskêpa maked fon herde êken wod thêr nimmerthe nên rot an ne kvmth. Thahwila tha sêkampar by my byde, wêron svme Juttar nêi Texland fâren ånd dânâ wêron hja nêi Friso wêsen. Tha Sêlandar hêdon felo fon hjara storeste knâpum râwed, thi moston vppa hjara benka roja, ånd fon hjara storeste toghtera vmb thêr by bern to têjande. Tha stora Juttar ne mochton et navt to wêrane, thrvchdam hja nêne gode wêpne navt nêde. Thâ hja hjara lêth telad hêde ånd thêrvr fêlo wordon wixlad wêron, frêje Friso to tha lesta jef hja nêne gode have in hjara gâ navt n-êde. O-jes, anderon hja, êne besta ên, êne thrvch Wr.alda skêpen. Hju is net krek lik jow bjarkrûk thêr, hira hals is eng, thâ in hira bålg kånnath wel thvsanda grâte kâna lidsa, men wi nâvath nêna burch ner burchwêpne, vmbe tha râwskêpa thêr ut to haldane. Thån mosten jow gvnst mâkja sêide Friso. God rêden anderon tha Juttar, men wi n-åvath nêne ambachtisljud ner bvwark, wi alle send fiskar ånd juttar. Tha ora send vrdrvnken jefta nêi tha hâga landum fljucht. Midlar hwila hja thus kålta, kêmon mina bodon mitha Sêlândar hêra et sina hove. Hir most nw letta ho Friso alle to bidobbe wiste to nocht fon bêde partja ånd to bâte fon sin åjn dol. Tha Sêlandar sêider to, hja skoldon jêrlikes fiftech skêpa håve, nêi fåsta mêtum ånd nêi fåsta jeldum, to hrêd mith ysere kêdne ånd krânbogum ånd mith fvlle tjuch alsa far wêrskêpa hof ånd nêdlik sy, men tha Juttar skoldon hja thån mith frêthe lêta, ånd all-et folk thåt to Fryasbern hêred. Jâ hi wilde mar dva, hi wilde al vsa sêkåmpar utnêda thåt hja skolde mith fjuchta ånd râwa. Thâ tha Sêlandar wêi brit wêron, thâ lêt er fjuwertich alda skêpa to laja mith burchwêpne, wod, hirbaken stên, timberljud, mirtselêra ånd smêda vmbe thêr mith burga to bvwande. Witto, that is witte sin svn, sand hi mith vmb to to sjanande. Hwat thêr al fâr fallen is, n-is my navt ni meld, men sa fül is mi bâr wrden, an byde sida thêre haves mvde is êne withburch bvwed, thêr in is folk lêid that Friso uta Saxanamarka tâch. Witto heth Sjuchthirte bifrêjad ånd to sin wiv nomen. Wilhem alsa hête hira tat, hi was vreste Aldermån thêra Juttar, that is vrste Grêvetman jefta Grêve. Wilhem is kirt after sturven ånd Witto is in sin stêd koren.

HO FRISO FORTHER DÊDE.

Fon sin êrosta wif hêder twên sviaringa bihalda, thêr sêr klok wêron. Hetto, that is hête, thene jongste skikt er as senda boda nêi Kattaburch thåt djap inna Saxanamarka lêid. Hi hêde fon Friso mith krêjen sjugon horsa buta sin åjn, to lêden mith kestlika sêkum, thrvch tha sêkåmpar râwed. Bi jahweder hors wêron twên jonga sêkåmpar ånd twên jonga hrutar mith rika klâdarum klâth ånd jeld in hiara bûdar. Êvin as er Hetto nêi Kattaburch skikte, skikter Bruno, thåt is brûne, thene ôthera svjaring nêi Mannagårda wrda, Mannagårda wrda is fâr in thit bok [88] Mannagårda forda skrêven, men thât is misdên. Alle rikdoma thêr hja mith hede wrdon nêi omstand wêi skånkt an tha forsta and forstene ånd an tha utforkêrne mangêrtne. Kêmon thâ sine knapa vppa thêre mêid vmbe thêr mith et jongkfolk to dônsjane, sa lêton hja kvra mith krûdkok kvma ånd bårgum jeftha tonnum fon tha besta bjar. After thissa bodon lêt-er immer jongkfolk over tha Saxanarmarka fâra, thêr alle jeld inna budar hêde ånd alle mêida jeftha skånkadja mith brochton, ånd vppa thêre mêid têradon hja alon vnkvmmerlik wêi. Jef-t nv bêrde thåt tha Saxana knâpa thêr nydich nêi utsâgon, thån lakton hja godlik ånd sêidon, aste thvrath thene mêna fyand to bikåmpane, sâ kånst thin brêid jet fül riker mêida jân ånd jet forstelik têra. Al bêda sviaringa fon Friso send bostigjad mith toghaterum thêra romriksta forstum, ånd åfkernêi kêmon tha Saxanar knâpa ånd mangêrtne by êlle keddum nêi thåt Flymar del.

Tha burchfâmna ånd tha alda fâmna thêr jeta fon hjar êre grâthêd wiste, nygadon navt vr nêi Frisos bedriv, thêrvmbe ne kêthon hja nên god fon him. Men Friso snôder as hja lêt-ra snâka. Men tha jonga fâmna spônd-er mith goldne fingrum an sina sêk. Hja sêidon alomme wy nåvath longer nên Moder mâr, men thåt kvmth dâna thåt wit jêroch send. Jvd past vs ne kâning, til thju wi vsa landa wither winna, thêr tha Modera vrlêren håve thrvch hjara vndigerhêd. Forth kêthon hja, alrek Fryasbern is frydom jêven, sin stem hêra to lêtane bi fara thêr bisloten wårth bi t kjasa ênre forste, men ast alsa wyd kvma machte thåt i jo wither ne kåning kjasa, sâ wil ik âk min mêne segse. Nêi al hwat ik skoja mêi, sâ is Friso thêr to thrvch Wr.alda kêren, hwand hi heth im wonderlik hir hinne wêiad. Friso wêt tha hrenka thêra Golum, hwam his tâle hi sprêkt, hi kån thus åjen hjara lestum wâka. Thån is thêr jeta awet to skojande, hok Grêva skolde mån to kåning kjasa svnder that tha ôra thêr nidich vr wêron. Aldulkera tâlum wårth thrvch tha jonga fâmnn kethen, men tha alde fâmma afskên fê an tal, tapadon hjara rêdne ut en ôthera bårg. Hja kêthon allerwêikes ånd to alla mannalik: Friso kêthon hja dvath sâ tha spinna dvan, thes nachtis spônth-i netta nêi alle sidum ånd thes dêis vrskalkth-i thêr sina vnåftertochtlika frjunda in. Friso sêith that-er nêne prestera ner poppa forsta lyde ne mêi, men ik seg, hi ne mêi nimman lyda as him selva. Thêrvmbe nil hi navt ne dâja thåt thju burch Stavia wither vp hêjath warth. Thêrvmbe wil hi nêne Moder wêr hâ. Jud is Friso jow rêd jêvar, men morne wil hi jow kåning wertha, til thju hi over jo alle rjuchta mei. Inna bosm thes folk-is antstondon nw twa partyja. Tha alda ånd årma wildon wither êne Moder hâ, men thåt jongkfolk, thåt fvl strêdlust wêre wilde ne tât jeftha kåning hâ. Tha êrosta hêton hjara selva moder his svna ånd tha ôthera hêton hjara selva tât his svna, men tha Moder his svna ne wrde wrde navt ni meld, hwand thrvchdam thêr fêlo skêpa mâked wrde, was thêr ovirflod to fâra skipmâkar, smêda, sylmâkar, rêpmâkar ånd to fâra alle ôra ambachtisljud. Thêr to boppa brochton tha sêkåmpar allerlêja syrhêda mith. Thêr fon hêdon tha wiva nocht, tha fâmna nocht, tha mangêrtne nocht, ånd thêrof hêdon al hjara mêgum nocht ånd al hjara frjundum ånd âthum.

Tha Friso bi fjuwertich jêr et Stâveren hushalden hêde sturf-er. [89] Thrvch sin bijelda hêde-r fêlo stâta wither to manlik ôtherum brocht, thach jef wi thêr thrvch bêter wrde thvr ik navt bijechta. Fon alle Grêva thêr bifâra him wêron n-as thêr nimman sâ bifâmed lik Friso wêst. Tha sâ as-k êr sêide, tha jonge fâmna kêthon sina love, thahwila tha alda fâmna ella dêdon vmb-im to achtjane ånd hâtlik to mâkjane bi alle månniska. Nw ne machton tha alda fâmna him thêr mitha wel navt ne stôra in sina bijeldinga, men hja håvon mith hjara bâra thach alsa fül utrjucht thåt-er sturven is svnder thåt er kåning wêre.

NW WIL IK SKRIWA VR ADEL SIN SVNV.

Friso thêr vsa skidnese lêred hêde ut-et bok thêra Adellinga, hêde ella dên vmbe hjara frjundskip to winnande. Sin êroste svnv thêr hi hir won by Swêthirte sin wif, heth-er bi stonda Adel hêten. And afskên hi kåmpade mith alle sin weld, vmbe nêne burga to forstålane ner wither vp to bvwande, thach sand hi Adel nêi thêre burch et Texland til thju hi diger bi diger kvd wertha machta, mith ella hwat to vsa êwa, tâle ånd sedum hêreth. Tha Adel twintich jêr tålde lêt Friso him to sin åjn skol kvma, ånd as er thêr utlêred was, lêt-er him thrvch ovir alle stâta fâra. Adel was-ne minlika skalk, bi sin fâra heth-er fêlo âtha wnnen. Dâna is-t kvmen thåt et folk him Atha-rik hêten heth, awet hwat him åfternêi sa wel to pase kêm, hwand as sin tât fallen was, bilêv er in sin stêd svnder that er vr-et kjasa êner ôthera Grêva sprêka kêm.

Thahwila Adel to Texland inna lêre wêre, was thêr tefta en êlle ljawe fâm in vpper burch. Hju kêm fon ut tha Saxanamarkum wêi, fon ut-êre stâtha thêr is kêthen Svôbaland thêr thrvch wårth hju to Texland Svôbene [90] hêten, afskên hjra nôme Ifkja wêre. Adel hêde hja ljaf krêjen ånd hju hêde Adel ljaf, men sin tåt bêd-im hi skolde jet wachtja. Adel was hêrich, men alsa ring sin tât fallen was ånd hi sêten, sand hi bistonda bodon nei Berth-holda hira tât hin, as-er sine toghter to wif håva machte. Bertholda wêr-ne forste fon vnforbastere sêd, hi hêde Ifkja nêi Texland inna lêre svnden inner hâpe that hja ênis to burchfâm kêre wrde skolde in sine åjn land. Thach hi hêde hjara bêder gêrte kånna lêred, thêrvmbe gvng-er to ånd jef hjam sina sêjen. Ifkja wêr-ne kante Fryas. Far sa fêre ik hja håv kånna lêred, heth hju alôn wrocht ånd wrot til thju Fryasbern wither kvma machte vndera selva êwa ånd vnder ênen bôn. Vmbe tha månniska vppa hira syd to krêjande, was hju mith hira frjudelf fon of hira tât thrvch alle Saxanamarka fâren and forth nêi Gêrtmånnja. Gêrtmannja alsa hêdon tha Gêrtmanna hjara stât hêten, thêr hja thrvch Gosa hira bijeldinga krêjen hêde. Dâna gvngen hja nei tha Dênemarka. Fon tha Dênemarka gvngon hja skip nei Texland. Fon Texland gvngon hja nêi Westflyland en sa allingen tha sê nêi Walhallagâra hin. Fon Walhallagâra brûdon hja allingen thêra sûder Hrênum al ont hja mith grâta frêse boppa thêre Rêne bi tha Marsâta kêmon [91] hwêrfon vsa Apollânja skrêven heth. Tho hja thêr en stût wêst hêde, gvngon hja wither nêi tha delta [92]. As hja nw en tid lông nêi tha delta offâren wêron al ont hja inna strêk fon thêre alda burch Aken [93] kêmon, sind thêr vnwarlinga fjuwer skalka morth and naked uteklât. Hja wêron en lith åfter an kvmen. Min brother thêr vral by was hêde hja often vrbêden, thach hja nêde navt ne hêred. Tha bônar thêr thåt dên hêde wêron Twisklândar thêr juddêga drist wêi ovira Hrêna kvma to morda and to râwande. Tha Twislândar thåt sind bannane ånd wêi britne Fryasbern, men hjara wiva håvath hja fon tha Tartarum râwet. Tha Tartara is en brûn Findas folk, althus hêten thrvchdam hja alle folka to strida uttarta. Hja send al hrutar ånd râwar. Thêr fon send tha Twisklândar alsa blod thorstich wrden. Tha Twisklândar tham thju årgnise dên hêde, hêton hjara selva Frya jeftha Franka. Ther wêron sêide min brother râda bruna ånd wita mong. Thêre thêr râd jeftha brun wêron biton hjara hêre mith sjalkwêter [94] wit. Nêidam hjara ônthlita thêr brun by wêr, alsa wrdon hja thesto lêdliker thêr thrvch. Êvin as Apollânja biskojadon hja åfternêi Lydasburch ånd et Aldergâ. Dâna tâgon hju in over Stâverens wrde by hjara ljuda rond. Alsa minlik hêdon hja hjara selva anståled that tha månniska ra allerwêikes halda wilde. Thrê mônatha forther sand Adel bodon nêi alle âthum thêr hi biwnnen hêde ånd lêt tham bidda, hja skoldon inna Minna mônath lichta ljuda to him senda. [95]

sin wif sêid er thêr fâm wêst hêde to Texlând, hêde dâna en ovirskrift krêjen. To Texland warthat jeta fêlo skrifta fvnden, thêr navt in-t bok thêra Adelinga vrskrêven send. Fon thissa skriftum hêde Gosa ên bi hira utroste wille lêid, thêr thrvch tha aldeste fâm Albêthe avbêr mâkt wertha most, alsa ringen Friso fallen was.

HYR IS THAT SKRIFT MITH GOSAS RÊD.

Tha Wralda bern jêf an tha modera fon thåt månniskelik slachte, thâ lêid er êne tâle in aller tonga ånd vp aller lippa. Thjus mêide hêde Wralda an tha månniska jêven, til thju hja månlik ôthera thêrmith machte kånbêr mâkja, hwat mån formyde mot ånd hwat mån bijagja mot vmbe sêlighêd to findane ånd sêlighêd to haldane in al êvghêd. Wralda is wis ånd god ånd al fårsjande. Nêidam er nw wist, thåt luk ånd sêlighêd fon irtha flya mot, jef boshêd düged bidroga mêi, alsa heth er an thju tâl êne rjuchtfêrdige åjendomlikhêd fåst bonden. Thjus åjendomlikhêd is thêr an lêgen, thåt mån thêr mith nên lêjen sêge, ner bidroglika worda sprêka ne mêi svnder stem lêth noch svnder skâmrâd, thrvch hvam mån tha bosa fon hirte bistonda vrkånna mêi. Nêidam vsa tâle thus to luk ånd to sêlighêd wêjath, ånd thus mith wâkt åjen tha bosa nygonga, thêrvmbe is hju mith alle rjucht godis tâle hêten, ånd alle tha jêna hwam hja an êre halda hâvath thêr gôme fon. Tha hwat is bêrth. Alsa ring thêr mong vsa halfsusterum ånd halfbrotharum bidrogar vpkêmon, tham hjara selva fori godis skalkum utjavon, also ring is thåt owers wrden. Tha bidroglika prestera ånd tha wrangwrêja forsta thêr immer sêmin hêladon, wildon nêi wilkêr lêva ånd buta god-is êwa dvan. In hjara tsjodishêd send hja to gvngen ånd håvon ôthera tâla forsvnnen, til thju hja hêmlik machte sprêka in åjenwårtha fon alrek ôtherum, vr alle bosa thinga ånd vr alle vnwêrthlika thinga svnder thåt stemlêth hjam vrrêda mocht nach skâmrâd hjara gelât vrderva. Men hwat is thêrut bern. Êvin blyd as-t sêd thêra goda krûdum fon vnder ne grvnd ut vntkêmth, thåt avbêr sêjed is thrvch goda ljuda by helle dêi, êven blyd brength tyd tha skâdlika krûda an-t ljucht, thêr sêjed send thrvch bosa ljuda in-t forborgne ånd by thjustrenesse.

Tha lodderiga mangertne ånd tha vnmånlika knâpa thêr mitha vvla presterum ånd forstum horadon vntlvkadon tha nya tâla an hjara bola, thêrwisa send hja forth kvmen êmong tha folkrum, til thju hja god-is tâle glâd vrjetten håve. Wilst nw wêta hwat thêr of wrden is? Nv stemlêth ner gelât hjara bosa tochta navt longer mar vrrêdon, nv is düged fon ut hjara midden wêken, wisdom is folgth ånd frydom is mith gvngen, êndracht is sok râkt ånd twispalt heth sin stêd innommen, ljafde is fljucht ånd hordom sith mith nyd an têfel, ånd thêr êr rjuchtfêrdichhêd welde, welth nv thåt swêrd. Alle send slâvona wrden, tha ljuda fon hjara hêra, fon nyd, bosa lusta ånd bigyrlikhêd. Hêde hja nvmâr êne tâle forsvnnen, müglik was-t thån jet en lith god gvngen. Men hja håvon alsa fêlo tâla utfonden as thêr stâta send. Thêrthrvch mêi thåt êne folk thåt ôre folk êvin min forstân as thju kv thene hvnd ånd thi wolf thåt skêp. Thit mügath tha stjurar bitjuga. Thach dânâ is-t nv wêi kvmen, thåt alle slâvona folkar månlik ôthara lik ôra månniska biskoja ånd thåt hja to straffe hjarar vndigerhêd ånd fon hjara vrmêtenhêd, månlik ôthera alsa long biorloge ånd bikampa moton til thju alle vrdilgad send.

HYR IS NV MIN RÊD.

Bist thv alsa gyrich that thu irtha allêna erva wilste, alsa achst thv nimmer mâre nên ôre tâle ovir thina wêra ni kvma to lêtane as god-is tâle, ånd thån achst thv to njodane, til thju thin åjn tâle fry fon uthêmeda klinka bilyweth. Wilst thv thåt er svme fon Lydas bern ånd fon Findas bern resta, sâ dvath stv êvin alsa. Thju tâle thêra Ast Skênlandar is thrvch tha wla Mâgjara vrbrûd; thju tâle thêra Kaltana folgar is thrvch tha smûgrige Gole vrderven. Nv send wi alsa mild wêst vmbe tha witherkvmande Hellêna folgar wither in vs midden to nêmande, men ik skrom ånd ben sêrelik ange, thåt hja vs mild-sa vrjelda skilun mith vrbrûding vsra rêne tâle.

Fül håvon wi witherfâren, men fon alle burgum, thêr thrvch arge tyd vrhomlath send ånd vrdiligad, heth Irtha Fryasburch vnforleth bihalden; åk mêi ik thêr by melda thåt Fryas jeftha god-is tâle hir evin vnforleth bihalden is.

Hyr to Texland most mån thus skola stifta, fon alle stâtum thêr et mitha alda sêdum halda, most-et jongk folk hyr hinne senden wrde, åfterdam mochton thêra utlêred wêre tha ôra helpa thêr to honk vrbêide. Willath tha ôra folkar ysre wêron fon thi sella ênd thêrvr mith thi sprêka ånd thinga, sâ moton hja to god-istâle wither kêra. Lêrath hja god-is tâle sâ skilun tha worda fry-sâ ånd rjucht-hâ to hjara inkvma, in hjara brêin skilet thån bijina to glimmande ånd to glorande til thju ella to-ne logha warth. Thissa logha skil alle balda forsta vrtêra ånd alle skinfrâna ånd smûgriga prestera.

Tha hêinde ånd fêrhêmande sendabodon hêdon nocht fon vr thåt skrift, thach thêr ne kêmon nêne skola. Thå stifte Adel selva skola, åfter him dêdon tha ôra forsta lik hy. Jêrlikis gvngon Adel ånd Ifkja tha skola skoja. Fandon hja thån êmong tha inhêmar ånd uthêmar seliga thêr ekkorum frjundskip bâradon, sâ lêton bêde grâte blidskip blika. Hêdon svme seliga ekkorum frjundskip sworen, alsa lêton hja alra mannalik to manlik ôrum kvma, mith grâte stât lêton hja thån hjara nôma in en bok skriva, thrvch hjam thåt bok thêra frjundskip hêten, åfter dam warth fêrst halden. Al thissa plêga wrde dên vmbe tha asvndergana twyga fon Fryas stam wither et sêmene to snôrane. Men tha famna thêr Adel ånd Ifkja nydich wêron, sêidon that hja-t niwerth ôre vr dêdon as vmb en gode hrop, ånd vmb bi grâdum to weldana in ovir ênis ôther man his stât.

By min tât sinra skriftum håv ik ênen brêf funden, skrêvin thrvch Ljudgêrth thene Gêrtmån [96], bihalva svmlika sêka thêr min tât allêna jelde, jêf ik hyr thåt ôthera to thåt besta.

Pang-ab, thât is fyf wåtera ånd hwêr neffen wi wech kvme, is-ne runstrâme fon afsvnderlika skênhêd, ånd fif wåtera hêten vmb thet fjuwer ôra runstrama thrvch sine mvnd in sê floja. Êl fere âstwarth is noch ne grâte runstrâme thêr hêlige jeftha frâna Gong-ga hêten. Twisk thysum runstrâmne is-t lônd thêra Hindos. Bêda runstrâma runath fon tha hâga bergum nêi tha delta del. Tha berga hwanâ se del strâme sind alsa hâch thet se to tha himel låja. Thêrvmbe wårth-et berchta Himellâja berchta hêten. Vnder tha Hindos ånd ôthera ut-a lôndum sind welka ljuda mank thêr an stilnise by malkorum kvma. Se gelâvath thet se vnforbastere bern Findas sind. Se gelâvath thet Finda fon ut-et Himmellåja berchta bern is, hvanâ se mith hjara bern nêi tha delta jeftha lêgte togen is. Welke vnder tham gelâvath thet se mith hjra bern vppet skum thêr hêlige Gongga del gonggen is. Thêrvmbe skolde thi runstrâme hêlige Gongga hêta. Mâr tha prestera thêr ut en ôr lônd wech kvma lêton thi ljuda vpspêra ånd vrbarna, thêrvmbe ne thurvath se far hjara sêk nit ôpentlik ut ni kvma. In thet lônd sind ôlle prestera tjok ånd rik. In hjara chårka werthat ôllerlêja drochtenlika byldon fvnden, thêr vnder sind fêlo golden mank. Biwesta Pangab thêr sind tha Yra jeftha wranga, tha Gedrostne jeftha britne, ånd tha Orjetten jeftha vrjetne. Ol thisa nôma sind-ar thrvch tha nydige prestera jêven, thrvchdam hja fon ar fljuchte, vmb sêda ånd gelâv. bi hjara kvmste hêdon vsa êthla hjara selva âk an tha âstlika ower fon Pangab del set, men vmb thêra prestera wille sind se âk nêi thêr wester ower fâren. Thêrthrvch håvon wi tha Yra ånd tha ôthera kenna lêrth. Tha Yra ne sind nêne yra mâr gôda minska thêr nêna byldon to lêta nach ônbidda, âk willath se nêna chårka nach prestar doga, ånd êvin als wi-t frâna ljucht fon Fåsta vpholda, êvin sâ holdon se ôllerwechs fjur in hjara hûsa vp. Kvmth môn efter êl westlik, ôlsâ kvmth môn by tha Gedrostne. Fon tha Gedrostne. Thisa sind mith ôra folkrum bastered ånd sprêkath ôlle afsvnderlika tâla. Thisa minska sind wêrentlik yra bonar, thêr ammer mith hjara horsa vp overa fjelda dwâla, thêr ammer jâgja ånd râwa ånd thêr hjara selva als salt-âtha forhêra an tha omhêmmande forsta, ther wille hwam se alles nither hâwa hwat se birêka müge.