Part 17

En vnsels gyrich mån kêm to bârande by Trâst thêr fâm wêre to Stavia. Hy sêide vnwêder hêde sin hus wêi brocht. Hy hêde to Wr.alda bêden, men Wr.alda nêdim nêne helpe lênad. Bist en åfte Fryas, frêje Trâst. Fon elder t elder, andere thene mån. Thån sêide hju wil ik åwet in thin mod sêja in bitrouwa, thåt et kyma groja ånd früchda jêva mêi. Forth sprêk hju ånde kêth. Thâ Frya bern was, stand vs moder naked ånd blât, vnbihod to jenst tha strêlum thêre svnne. Ninman macht hju frêja ånd thêr wêre ninman thêr hja help macht lêna. Thâ gvng Wr.alda to ånd wrochte in hjra mod nigung ånd liavde anggost ånd skrik. Hju sach rondomme, hjra nigung kâs thet beste ånd hju sochte skul vndera wârande linda. Men rêin kêm ånd t onhlest wêre thât hju wet wrde. Thach hju hêde sjan ho thet wêter to tha hellanda blådar of drupte. Nw mâkade hju en hrof mith hellanda sidum, vp stôka mâkade hju tham. Men stornewind kêm ånd blos rêin thêr vnder. Nw hêde hja sjan thåt tha stam hly jef, åfter gong hja to ånd mâkade en wâch fon plâga ând sâdum, thet forma an êne syda ånd forth an alle syda. Storne wind kêm to bek jeta wodander as to fora ånd blos thju hrof ewêi. Men hju ne bârade navt over Wr.alda ner to jenst Wr.alda. Men hja mâkade en reitne hrof ånd leide stêne thêr vppa. Bifvnden håvande ho sêr thet dvath vmb allêna to tobbande, alsa bithjude hju hira bern ho ånd hwêrvmbe hju alsa hêde dên. Thissa wrochton ånd tochton to sêmine. A sadenera wise send wy an hûsa kêmen mith stoppenbånkum, en slecht ånd warande linda with tha svnnestrêlum. To tha lesta håvon hja en burch mâkad ånd forth alle ôthera. Nis thin hus thus navt sterk noch wêst, alsa mot i trachda vmbet ôre bêter to mâkjande. Min hus wêre sterk enoch, sêider, men thet hâge wêter heth et vp bêrad ånd stornewind heth et ore dên. Hwêr stand thin hus thån, frêje Trâst. Alingen thêre Rêne, andere thene man. Ne stand et thån navt vppen nol jeftha therp, frêje Trâst. Nean sêider, min hus stand ênsum by tha overe, allêna håv ik et buwad, men ik ne macht thêr allêna nên therp to makane. Ik wist wel, sêide Trâst, tha fâmna håv et my meld. Thv hest al thin lêva en grûwel had an tha månniska, ut frêse thåtste awet jêva jeftha dva moste to fara hjam. Thach thêr mitha ne mêi mån navt fêr ne kvma. Hwand Wr.alda thêr mild is, kêrath him fona gyriga. Fåsta het vs rêden ånd buppa tha dura fon alle burgum is t in stên ut wryten: bist årg bâtsjochtig sêide Fåsta, bihod thån jvwe nêsta, bithjod thån jvwe nêsta, help thån juwe nesta, sâ skilun hja t thi witherdva. Is i thina rêd navt god noch, ik nêt fâr thi nên bêtera. Skâmrâd wårth then mån ånd hi drupte stolkes hinne.

NW WIL IK SELVA SKRIWA ÊROST FON OVER MIN BURCH AND THAN OVER HWAT IK HAV MUGE SJAN.

Min burch lêid an-t north-ende thêre Liudgârda. Thju tore heth sex syda. Thrya thrittich fêt is hju hâch. Flåt fon boppa. En lyth huske thêr vppa, hwâna mån tha ståra bisjath. An aider syd thêre tore ståt en hus, long thrya hondred, brêd thrya sjugun fêt, êlika hâch bihalva thju hrof, thêr rondlik is. Altham fon hyrbakken stên, ånd fon buta ne send nênen ôthera. Om tha burch is en hringdik, thêrom en gråft diap thrya sjugun fêt, wyd thrya twilif fêt. Siath hwa fonêre tore del, sa siath hi thju dânte fon et Jol. Vppa grvnd twisk tha sûdlika hûsa thêre, send allerlêja krûda fon hêinde ånd fêr, thêrof moton tha fâmna tha krefta lêra. Twisk tha nortlika hûsa is allêna fjeld. Tha thrju nortlika hûsa send fol kêren ånd ôther bihof. Twa sûdar send to fâra tha fâmkes vmbe to skola ånd to hêma. Thet sûdlikoste hus is thêre Burchfâm his hêm. Inna tore hangt thju foddik. Tha wagar thêre tore send mith kestlika stêna smukad. In vppa thêre sûderwach is thêne Tex wrytten. An tha fêre syde thêra finth mån thju formlêre; anna winstere syde tha êwa. Tha ora sêka finth mån vppa ôra thrja. Tojenst tha dik by-t hus thêr fâm stêt thju owne ånd thju molmâk thrvch fjuwer bufla kroden. Buta vsa burchwal is-t hêm, thêr vppa tha burchhêra ånda wêrar hême. Thju ringdik thêra is en stonde grât, nên stjurar, men svnna stonde, hwêrfon twya twilif vppen etmelde kvma. In vpper binnasyde fona dik is en flåt, fif fêt vndera krûn. Thêr vppa send thrya hondred krânboga, todekt mith wod ånd lêther. Bihalva tha hûsa thêra inhêmar send thêr binna alingne tha dik jeta thrya twilif nêdhûsa to fâra tha omhêmar. Thet fjeld thjanath to kåmp ånd to wêde. Anna sûdsyde fon tha bûtenste hringdik is thju Liudgârde omtûnad thrvch thet grâte Lindawald. Hjra dânte is thrju hernich, thet brêde buta, til thju svnne thêr in sia mêi. Hwand thêr send fêlo fêrlandeska thrêja ånd blommen thrvch tha stjurar mith brocht. Alsa thju dânte vsar burch is, send alle ôthera; thach vs-is is thju grâteste; men thi fon Texland is tha aldergrâteste. Thju tore fon Fryasburch is alsa hâch thåt hju tha wolka torent, nêi thêre tore is al et ôthera.

By vs vppa burch ist alsa dêlad. Sjugun jonge fâmna wâkath by thêre foddik. Aider wâk thrja stonda. In ha ôre tid moton hja huswårk dva, lêra ånd slêpa. Send hja sjugun jêr wâkande wêsen, alsa send hja fry. Thân mügon hja emong tha månniska gâ, vp-ra sêd to letane ånd rêd to jêvane. Is hwa thrju jêr fâm wêst, sâ mêi hju alto met mith tha alda fâmna mith gâ.

Thi skrywer mot tha fâmkes lêra lêsa, skrywa ånd rêkenja. Tha grysa jeftha grêva moton lêra hjam rjucht ånd plicht, sêdkunda, krûdkunda, hêlkunda, skêdnesa, tellinga ånd sanga, bijunka allerlêja thinga thêr hjam nêdlik send vmbe rêd to jêva. Thju Burchfâm mot lêra hjam ho hja thêrmith to wårk gâ mota by thå månniska. Êr en Burchfâm hjra stêd innimt, mot hju thrvch thet lând fâra en fvl jêr. Thrê grêva burchhêra ånd thrja alda fâmna gan mith hiri mitha. Alsa is-t âk my gvngon. Min fârt is alingen thêre Rêne wêst, thjus kâd opward, alingen thêre ôre syde ofward. Ho hâger ik upkêm, to årmer likte mi tha månniska. Wral inna Rêne hêde mån utstekka makad. Thet sôn thåt thêr ain kêm, wrde mith wêter wr skêpfachta gâten vmbe gold to winnande. Men tha mångêrta ne drogon thêr nêne golden krone fon. Êr wêron thêr mâr wêst, men sont wi Skênland miste, send hja nêi tha berga gvngon. Thêr delvath hja yserirtha, thêr hja yser of mâkja. Boppa thêre Rêne twisk thet berchta, thêr håv ik Mârsåta sjan. Tha Mârsâta thåt send månniska thêr invppa mâra hêma. Hjara husa send vp pålum buwad. Thåt is vret wilde kwik ånda bose månniska. Thêr send wolva, bâra ånd swârte grislika lâwa [65]. And hja send tha swetsar [66] jeftha pålingar fonda hêinde Krêkalandar, thêra Kålta folgar ånd tha vrwildere Twiskar, alle gyrich nêi râv ånd but. Tha Mârsâta helpath hjara selva mith fiska ånd jâga. Tha huda wrdat thrvch tha wiva tomâkad ånd birhet mith skors fon berkum. Tha litha huda saft lik fâmnafilt. Thju burchfâm et Fryasburch [67] sêide vs thåt hja gode ênfalde månniska weron. Thach hêd ik hja êr navt sprêken hêred, ik skolde mênath håve thåt hja nên Fryas wêre, men wilda, sâ ryst sâgon hja ut. Hjra fachta ånd kruda wrdon thrvch tha Rênhêmar vrwandelath ånd thrvch tha stjurar buta brocht. Alingen thêre Rêne wêr et alên, til Lydasburch [68]. Thêr was en grâte flyt [69]. Invppa thisra flyt wêron âk månniska, thêr husa vp påla hêde. Men thåt nêr nên Fryas folk, men thåt wêron swarte ånd bruna månniska, thêr thjanath hêde to rojar vmbe tha butafârar to honk to helpane. Hja moston thêr bilywa til thju thju flâte wither wêi brûda.

To tha lersta kêmon wi to-t Alderga. By-t suderhâvahâved stêt thju Wâraburch, en stênhus, thêrin send allerlêja skulpa, hulka, wêpne ånd klathar wârad, fon fêre landum, thrvch tha stjurar mith brocht. En fjardêl dâna is-t Alderga. En grâte flyt omborad mith lothum, husa ånd gârdum ella riklik sjarad. Invpper flyt lêi en grâte flâte rêd, mith fônon fon allerlêja farwa. Et Fryas dêi hongon tha skilda omma tha borda to. Svme blikton lik svnna. Tha skilda thêr witking ånd thêra skolta bi tha nachtum wêron mith gold vmborad. Abefta thêre flyt was en gråft gråven, to hlâpande dâna alingen thêre burch Forâna [70] ånd forth mith en ênga muda [71] in sê. To fâra thêre flâte wêre thit tha utgvng ånd et Fly tha ingvng. A bêde syda thêre gråft send skêne husa mith hel blikanda farwa mâlad. Tha gârdne send mit altid grêne hâgvm omtunad. Ik håv thêr wiva sian, thêr filtne tohnekna drogon as t skriffilt wêre. Lik to Stavere wêron tha mångêrtne mith golden kronum vppira holum ånd mith hringum [72] om årma ånd fêt sjarad. Sudward fon Forâna lêid Alkmârum. Alkmârum is en mâre jefta flyt, thêrin lêid en êland, vppa thåt êland moton tha swarte ånd bruna månniska hwila êvin as to Lydahisburch. Thju Burchfâm fon Forâna sêide my, thåt tha burchhêra dêistik to-râ gvngon vmb ra to lêrande, hwat åfte frydom sy, ånd ho tha månniska an thêre minne agon to lêvane vmbe sêjen to winnande fon Wr.aldas gâst. Was thêr hwa thêr hêra wilde ånd bigripa machte, sa wårth er halden, alont er fvl lêrad wêre. Thåt wrde dên vmbe tha fêrhêmande folka wis to mâkane, ånd vmbe vral âtha to winnande. Êr hêd ik anda Sâxanamarka to thêr burch Månnagârda forda [73] wêst. Thach thêr hêd ik mâr skâmelhêd sjan, as-k hyr rikdom spêrde. Hju andere: sâ hwersa thêr an da Sâxanamarka en frêjar kvmath en mangêrte to bi frêjande, alsa frêjath tha mångêrtne thêr, kanst thin hus fry wêra tojenst tha bannane Twisklandar, håst nach nêne fålad, ho fêlo bufle håst al fånsen ånd ho fêlo bâra ånd wolva huda håst al vppa thêre mårk brocht? Dâna ist kvmen thåt tha Saxmanna thju buw anda wiva vrlêten håve. Thåt fon hvndred to sêmine nên êne lêsa mêi ner skriwa ne kån. Dâna is-t kvmen, thåt nimman nên sprêk vppa sin skild neth, men blât en mislikande dânte fon en diar, thåt er fålad heth. And åndlik, dâna is-t kvmen, thåt hja sêr wichandlik ewrden send, men to met êvin dvm send as et kwik, thåt hja fånsa, ånd êvin erm as tha Twisklândar, hwêr mith hja orloge. To fâra Fryas folk is irtha ånd sê eskêpen. Al vsa rinstrâma runath vppa sê to. Thåt Lydas folk ånd thåt Findas folk skil ekkorum vrdelgja, ånd wy moton tha lêthoga landa bifolka. In-t fon ånd omme fâra lêid vs held. Wilst nw thåt tha boppalânder dêl håve an vsa rikdom ånd wisdom, sâ skil ik thi en rêd jêva. Lêt et tha mangêrtne to wênhêd wrde hjara frêjar to frêjande, êr hja ja segsa: hwêr håst al in wralda ommefâren, hwad kånst thin bern tella wra fêra landa ånd wra fêrhêmanda folka? Dvath hja alsa, sâ skilun tha wichandlika knâpa to vs kvma. Hja skilun wiser wårtha ånd rikkâr ånd wi ne skilun nên bihof longer navt nåve an thåt wla thjud. Tha jongste thêr fâmna fon thêra thêr by mi wêron, kêm uta Saxsanamarka wêi. As wi nw to hongk kêmon, heth hju orlovi frêjad vmbe nêi hjra hus to gâne. Afternêi is hju thêr Burchfâm wrden, ånd dâna is-t kvmen thåt er hjudêga sâ felo Saxmånna by tha stjurar fâre.

ENDE FON THET APOLLONIA BOK.

THA SKRIFTA FON FRETHORIK AND WILJOW.

Min nôm is Frêthorik to nomath oera Linda, thåt wil segsa ovir tha Linda. To Ljudwardja bin ik to Asga kêren. Ljudwardja is en ny thorp, binna thene ringdik fon thêr burch Ljudgarda, hwêrfon tha nôma an vnêr kvmen is. Vnder mina tida is er fül bêred. Fül hêd ik thêr vr skrêven, men åfternêi send mi âk fêlo thinga meld. Fon ên ånd ôther wil ik en skêdnese åfter thit bok skrywa, tha goda månniska to-n êre tha årga to vnêre.

In min jüged hêrd ik grêdwird alomme, årge tid kêm, årge tid was kvmen, Frya hêd vs lêton, hjra wâkfâmkes hêde hju abefta halden, hwand drochten likande bylda wêron binna vsa lândpåla fvnden.

Ik brônde fon nysgyr vmbe thi bylda to bisjan. In vsa bûrt strompele en ôld fâmke to tha husa uta in, immer to kêthande vr årge tid. Ik gyrde hja ling syde. Hju strik mi omme kin to. Nw wrd ik drist ånd frêje jef hju mi årge tid ånd tha bylda rêis wisa wilde. Hju lakte godlik ånd brocht mi vpper burch. En grêve mån frêje my jef ik al lêsa ånd skrywa kv. Nê sêid ik. Thån most êrost to ga ånd lêra, sêid-er owers ne mêi-t jow navt wysen wrde. Dystik gvng ik bi tha skriwer lêra. Acht jêr lêtter hêrd ik, vsa burchfâm hêde hordom bidryven ånd svme burchhêra hêdon vrrêd plêgad mith tha Magy, ånd fêlo månniska wêron vp hjara syde. Vral kêm twispalt. Thêr wêron bern, thêr vpstandon ajen hjara eldrum. Inna gluppa wrdon tha froda månniska morth. Thet alde fâmke, thêr ella bâr mâkade, wårth dâd fvnden in en grupe. Min tât, thêr rjuchter wêre, wilde hja wrêken hâ. Nachtis wårth er in sin hus vrmorth. Thrju jêr lêtter wêr thene Mâgy bâs svnder strid. Tha Saxmånna wêron frome ånd frod bilywen. Nêi tham fljuchton alle gode månniska. Min måm bistvrv-et. Nw dêd ik lik tha ôthera. Thi Mâgy bogade vppa sinra snôdhêd. Men Irtha skold im thâna, thåt hja nên Mâgy ner afgoda to lêta ne mochte to thêre hêlge skêta, hwêrut hju Frya bêrade. Êvin sa thet wilde hors sina månna sked, nêi thåt thet sina ridder gersfallich mâkad heth, êvin sâ skodde Irtha hjra walda ånd berga. Rinstrâma wrdon ovira fjelda sprêd. Sê kokade. Berga spydon nêi tha wolkum, ånd hwad hja spyth hêde, swikton tha wolka wither vp jrtha. By-t anfang there Arnemônath nigade jrtha northward, hju sêg del, ôl lêgor ånd lêgor. Anna Wolfamônath lêidon tha Dênemarka fon Fryas lând vnder-ne sê bidobben. Tha walda thêr bylda in wêron, wrdon vphyvath ånd thêr windum spel. Thet jêr åfter kêm frost inna Herdemônath ånd lêid ôld Fryas lând vnder en plônke skul. In Sellamônath kêm stornewind ut et northa wêi, mith forande berga fon ise ånd stênum. Tha spring kêm, hyf jrtha hjra selva vp. Ise smolt wêi. Ebbe kêm ånd tha walda mith byldum drêvon nêi sê. Inner Winna jeftha Minnamônath gvng aider thurvar wither hêm fâra. Ik kêm mith en fâm to thêre burch Ljudgârda. Ho drove sach et ut. Tha walda thêra Lindawrda wêron mêst wêi. Thêr tha Ljudgârde wêst hêde, was sê. Sin hef fêtere thene hringdik. Ise hêde tha tore wêi brocht ånd tha husa lêide in thrvch ekkôrum. Anna helde fonna dik fond ik en stên. vsa skriver hêd er sin nôm inwryten, thåt wêre my en bâken. Sâ-t mith vsa burch gvngen was, was-t mith mitha ôra gvngon. Inna hâga lânda wêron hja thrvch jrtha, inna dêna landa thrvch wêter vrdên. Allêna Fryasburch to Texland wårth vnedêrad fvnden. Men al et lånd thet northward lêid hêde, wêre vnder sê. Noch nis-t navt boppa brocht. An thås kâd fon-t Flymâre wêron nêi meld wrde thrichtich salta mâra kvmen, vnstonden thrvch tha walda, thêr mith grvnd ånd al vrdrêven wêron. To Westflyland fiftich. Thi gråft thêr fon-t Alderga thweres to het land thrvchlâpen hêde, was vrsôndath ånd vrdên. Tha stjurar ånd ôr fârande folk, thêr to honk wêron, hêde hjara selva mith mâga ånd sibba vppira skepum hret. Men thåt swarte folk fon Lydasburch ånd Alikmarum hêde alên dên. Thawil tha swarta sûdward dryvon, hêdon hja fêlo mångêrtne hret, ånd nêidam nimman ne kêm to aska tham, hildon hja tham to hjara wiva. Tha månniska thêr to bek kêmon, gvngon alle binna tha hringdika thêra burgum hêma, thrvchdam et thêr buta al slyp ånd broklând wêre. Tha gamla husa wrde byên klust. Fona boppalândum kâpade mån ky ånd skêp, ånd inna tha grâte husa thêr to fâra tha fâmna sêten hêde, wrde nw lêken ånd filt mâkad, vmbe thes lêvens willa. Thåt skêd 1888 [74] jêr nêi thåt Atlând svnken was.

In 282 jêr [75] nêdon wi nên Êremoder navt hat, ånd nw ella tomet vrlêren skinde, gvng mån êne kjasa. Thet hlot falde vp Gosa to nômath Makonta. Hju wêre Burchfâm et Fryasburch to Texlând. Hel fon hawed ånd klâr fon sin, êlle god, ånd thrvchdam hira burch allêna spârad was, sach alrik thêrut hira hropang. Tjan jêr lêttere kêmon tha stjurar fon Forana ånd fon Lydas burch. Hja wildon tha swarta månniska mith wif ånd bern to thet lând utdryva. Thêrwr wildon hja thêre Moder is rêd biwinna. Men Gosa frêje, kånst ên ånd ôr to bek fora nêi hjra lândum, thån âchste spod to mâkjande, owers ne skilun hja hjara mâga navt wither ne finda. Nê sêide hja. Thâ sêide Gosa: Hja håvon thin salt provad ånd thin bråd êten. Hjara lif ånd lêva håvon hja vnder jow hod stålad. I moste jow ajne hirta bisêka. Men ik wil thi en rêd jeva. Hald hjam alond jow wåldich biste vm ra wither honk to fora. Men hald hjam bi jow burgum thêr bûta. Wâk ovir hjara sêd ånd lêr hjam as jef hja Fryas svna wêre. Hjra wiva send hyr tha steriksta. As rêk skil hjara blod vrfljuchta, til er tha lesta navt owers as Fryas blod in hjara åfterkvmande skil bilywa. Sâ send hja hyr bilêwen. Nw winst ik wel thåt mina åfterkvmande thêr vp letta, ho fêr Gosa wêrhêd sprek. Thâ vsa lânda wither to bigana wêr, kêmon thêr banda erma Saxmanna ånd wiva nêi tha vvrdum fon Stavere ånd thåt Alderga, vmbe golden ånd ôra sjarhêd to sêkane fon ut tha wasige bodeme. Thach tha stjurar nildon hja navt to lêta. Tha gvngon hja tha lêthoga thorpa bihêma to West Flyland, vmbe ra lif to bihaldane.

NW WIL IK SKRIWA HO THA GÊRTMANNA AND FÊLO HÊLÊNJA FOLGAR TOBEK KÊMON.

Twa jêr nêi thåt Gosa Moder wrde [76], kêm er en flâte to thet Flymara in fala. Thet folk hropte ho.n.sêen. Hja foron til Stavere, thêr hropton hja jeta rêis. Tha fôna wêron an top ånd thes nachtes skâton hja barnpila [77] anda loft. Thâ dêirêd wêre rojadon svme mith en snâke to thêre hava in. Hja hropton wither ho.n. sêen. Thâ hja landa hipte-n jong kerdel wal vp. In sina handa hêdi-n skild, thêrvp was bråd ånd salt lêid. Afterdam kêm en grêva, hi sêide wi kvmath fona fere Krêkalandum wêi, vmb vsa sêd to warjande, nw winstath wi i skolde alsa mild wêsa vs alsa fül lând to jêvane thåt wi thêrvp müge hêma. Hi telade-n êle skêdnese thêr ik åfter bêtre skryva wil. Tha grêva niston navt hwat to dvande, hja sandon bodon allerwêikes, âk to my. Ik gvng to ånd sêide: nw wi-n Moder håve agon wi hjra rêd to frêjande. Ik selva gvng mitha. Thju Moder, thêr ella wiste, sêide, lêt hja kvme, sâ mügon hja vs lând helpa bihalda: men lêt hjam navt vp êne stêd ne bilyva, til thju hja navt waldich ne wrde ovir vs. Wi dêdon as hju sêid hêde. That wêre êl nêi hjra hêi. Fryso reste mith sinâ ljudum to Stavere, that hja wither to êne sêstêde mâkade, sa god hja machte. Wichhirte gvng mith sinum ljudum astward nêi there Êmude. Svme thêra Johnjar, thêr mênde thåt hja font Alderga folk sproten wêre, gvngen thêr hinne. En lyth dêl thêr wânde thåt hjara êthla fon tha sjugon êlanda wei kêmon, gvngon hinne ånd setton hjara selva binna tha hringdik fon thêre burch Walhallagâra del. Ljudgêrt thene skolte bi nachte fon Wichhirte wårth min åthe åfternêi min frjund. Fon ut sin dêibok håv ik thju skêdnese thêr hir åfter skil folgja.

Nei thåt wi 12 mel 100 ånd twia 12 jêr bi tha fif wêtrum sêten hêde, thahwila vsa sêkåmpar alle sêa bifâren hêde thêr to findane, kêm Alexandre [78] tham kêning mith en weldich hêr fon boppa allingen thêr strâm vsa thorpa bifâra. Nimman ne måcht im wither worda. Thach wi stjurar thêr by tha sê sâton, wi skêpt vs mith al vsa tilbêre hava in ånd brûda hinna. Tha Alexandre fornom thåt im sâ ne grâte flâte vntfâra was, wårth er wodinlik, to swêrande hi skolde alle thorpa an logha offerja jef wi navt to bek kvma nilde. Wichhirte lêide siak to bedde. Thâ Alexandre thåt fornom heth er wacht alont er bêter wêre. Afternêi kêm er to him sêr kindlyk snakkande, thach hi thrjvchde lik hi êr dên hêde. Wichhirte andere thêr åfter, o aldergrâteste thêra kêningar. Wi stjurar kvmath allerwêikes, wi hâven fon jow grâte dêdun hêred. Thêrvmbe send wi fvl êrbidenese to fara jowa wêpne, tha jet mar vr thina witskip. Men wi ôthera wy send frybern Fryas bern. Wy ne mügon nêne slâfona navt ne wrde. Jef ik wilde, tha ôra skolde rêder sterva willa, hwand alsa ist thrvch vsa êwa bifôlen. Alexandre sêide: ik wil thin lând navt ne mâkja to min bût, ner thin folk to mina slâfona. Ik wil blât thåt ste my thjanja skolste vmb lân. Thêrvr wil ik swêra by vs bêdar godum, thåt nimman vr my wrogja skil. Tha Alexandre åfternei bråd ånd salt mith im dêlade, heth Wichhirte that wiste dêl kâsen. Hi lêt tha skêpa hala thrvch sin svne. Tha thi alle tobek wêron, heth Alexandre thi alle hêred. Thêr mitha wilde hi sin folk nêi tha helge Gônga fâra, thêr hi to land navt hêde müge nâka. Nw gvng er to ånd kâs altham ut sin folk ånd ut sina salt-atha thêr wenath wêron vvr-ne sê to fârane. Wichhirte was wither siak wrden, thêrvmbe gvng ik allêna mitha ånd Nearchus fon thes keningis wêga. Thi tocht hlip svnder fardêl to-n-ende, uthâvede tha Johnjar immerthe an vnmin wêron with tha Phonisjar, alsa Nêarchus thêr selva nên bâs ovir bilywe ne kv. Intwiska hêde tham kêning navt stile nêst. Hi hêde sina salt-atha bâma kapja lêta ånd to planka mâkja. Thrvch help vsar timberljud hêder thêr of skêpa mâkad. Nw wilder selva sêkêning wertha, ånd mith êl sin hêr thju Gonga vpfâra. Thach tha salt-atha thêr fon thet bergland kêmon, wêron ang to fara sê. As hja hêradon thåt hja mith moste, stakon hja tha timberhlotha ane brônd. Thêr thrvch wrde vs êle thorp anda aska lêid. Thet forma wânde wy thåt Alexandre thåt bifalen hêde ånd jahwêder stand rêd vmb sê to kjasane. Men Alexander wêre wodin, hi wilde tha salt-atha thrvch sin ajn folk ombrensa lêta. Men Nêarchus tham navt allêna sin êroste forst men ak sin frjund wêre, rêde him owers to dvande. Nw bêrad er as wen der lavade thet vnluk et dên hêde. Tha hi ne thvrade sin tocht navt vrfata. Nw wild er to bek kêra, thach êr hi thåt dêde, lêt hi thet forma bisêka hwa-r skeldich wêron. Dry-r thåt wiste lêt er altham svnder wêpne bilywa, vmb en ny thorp to mâkjande. Fon sin ajn folk lêt er wepned vmbe tha ôra to tåmma, ånd vmbe êne burch to bvwande. Wy moston wiv ånd bern mith nimma. Kêmon wi anda muda thêre Êuphrat, sa machton wi thêr en stêd kiasa jeftha omkêra, vs lân skold vs êvin blyd to dêlath wrde. An tha nya skêpa, thêr tha brônd vntkvma wêron, let-er Johniar ånd Krêkalandar gâ. Hi selva gvng mith sin ôra folk allingen thêre kâd thrvch tha dorra wostêna, thåt is thrvch et land thåt Irtha vphêid hêde uta sê, tha hju thju strête after vsa êthela vphêide as hja inna Râde sê kêmon.

Tha wy to ny Gêrtmanja kêmon (ny Gêrtmanja is en hâva thêr wi selva makad hede, vmbe thêr to wêterja) mêton wi Alexandre mith sin hêr. Nêarchus gvng wal vp ånd bêide thrja dêga. Tha gvng et wither forth. Tha wi bi thêre Êuphrat kêmon, gvng Nêarchus mith sina salt-atha ånd fêlo fon sin folk wal vp. Tha hi kêm hring wither. Hi sêide, thi kêning lêt jow bidda, i skille jet en lithge tocht to sinra wille dvan, alont et ende fona Râde sê. Thêrnêi skil jawehder sâ fül gold krêja as er bêra mêi. Tha wi thêr kêmon, lêt er vs wysa hwêr thju strête êr wêst hêde. Thêr nêi wylader ên ånd thritich dêga, alan ut sjande vvra wostêne.