Part 13

11. Thêra, tham to mårka kvma, ne mügon navt ni wokeria, kvmath thêr svm, sa is-t thêra famna plicht hjam kånbêr to makjana in-vr thåt êlle lând, til thju hja nimmerthe kêren navt wrde to eng ampt, hwand soka håvath en gyra-lik hirte, vmbe skåt to garja skolde hja ella vrrêda, thåt folk, thjv moder, hjara sibben ånd tho tha lesta hjara selva.

12. Is thêr åmman alsa årg that-er sjvcht-siak fja jeftha vrdêren wêr vrsellath vr hêl god, sa mot thene mårk-rjuchtar him wêra ånd tha famna him noma invr-et êlle lând.

In êra tyda hêmadon Findas folk mêst algadur invr hjara moders bårta-lând, mit nôma ald-lând that nw vnder-ne sê lêith; hja wêron thus fêr-of, thêrvmbe nêdon wi âk nên orloch, tha hja vrdrêven send ånd hêinda kêmon to râwane, thâ kêm-er fon selva lândwêr hêrmanna kêninggar ånd orloch, vr altham kêmon setma ånd uta setma kêmon êwa.

HYR FOLGATH THA ÊWA THÊR THÊRUT TAVLIKT SEND.

1. Ek Fryas mot-a lêtha jeftha fyanda wêra mith aldulkera wåpne as-er forsinna, bikvma ånd hândtêra mêi.

2. Is en boi twilif jer, sa mot-i tha sjvgunde dêi miste fon sin lêr-tid vmbe rêd to werthande mith-a wåpne.

3. Is hi bikvmen, sa jêve mån him wåpne ånd hi warth to wêrar slâgen.

4. Is hi thrê jêr wêrar, sâ wårth-i burch-hêr ånd mêi hi hêlpa sin hâwed-manna to kjasane.

5. Is hwa sjvgun jêr kjasar, sâ mêi hi hêlpa en hêrman jeftha kêning to kjasane, thêr to âk kêren wrde.

6. Alle jêr mot-er ovir kêren wertha.

7. Buta tha kêning mügon alle ambtmanna wither kêren wertha, tham rjucht dva ånd nêi fryas rêd.

8. Annen kêning ne mêi navt ni lônger as thrê jêr kêning bilywa, til thju hi navt biklywa ne mêi.

9. Heth-i sjvgun jêr rest, sâ mêi hi wither kêren wertha.

10. Is thi kêning thruch thene fyand fallen, sâ mügon sina sibba âk nêi thêre êre thinga.

11. Is-er vppa sin tid ofgvngen jeftha binna sin tid sturven, sâ ne mêi nên sibba him vpfolgja, thêr-im nêiar sy sa tha fjarde kny.

12. Thêra tham strida mitha wåpne an hjara handa ne kunnath navt forsinna ånd wis bilywa, thêrvmbe ne focht-eth nêne kêning wåpne to hantêra an tha strid. Sin wisdom mot sin wåpen wêsa ånd thju ljafte siura kåmpona mot sin skyld wêsa.

HYR SEND THA RJUCHTA THÊRE MODER AND THÊRA KÊNINGGAR.

1. Sahwersa orloch kumth, send tha moder hira bodon nêi tha kêning, thi kêning send bodon nêi tha grêvetmanna vmbe lând-wêr.

2. Tha grêvetmanna hropath alle burch-hêra et sêmne ånd birêdath ho fêlo manna hja skilun stjura.

3. Alle bisluta thêra moton ring nêi thêre moder senden wertha mith bodon ånd tjugum.

4. Thju moder lêth alle bisluta gaderja ånd jêfth et guldnetal, thåt is thåt middeltal fon alle bisluta etsêmne, thêrmitha mot mån far thåt forma frêto ha ånd thene kening alsa.

5. Is thju wêra a kåmp, thån hoft thi kêning allêna mith sinum havedmanna to rêda, thach thêr moton åmmerthe thrê burch-hêra fon thêre moder fôrana sitta svnder stem. Thissa burch-hêra moton dêjalikis bodon nêi thêre moder senda, til thju hju wêta müge jef thêr awet dên wârth, stridande with-a êwa jeftha with Fryas rêdjevinga.

6. Wil thi kêning dva ånd sina rêda navt, sâ mêi hi thåt navt vnderstonda.

7. Kvmth-ene fyand vnwarlinga, thån mot mån dva sa thene kêning bith.

8. Nis thene kêning navt vppet pat, sâ mot mån sin folgar hêrich wêsa of tham-is folgar alont tha lesta.

9. Nis thêr nên havedman, sâ kjase mån hwa.

10. Nis thêr nên tid, sâ wårpa hi him to havedman thêrim weldich fêleth.

11. Heth thene kêning en frêsalik folk ofslagen, sâ mügon sina after kvmande sin nâma åfter hjara åjne fora; wil thene kêning, sâ mêi-er vppen vnbibvwade stêd en plåk utkjasa to hus ånd erv. Thåt erv mêi en rond-dêl wêsa sa grât thåt hi fon alle sidum sjvgun hvndred trêdun ut of sine hus mêi hlapa, êr hi an sina rêna kvmth.

12. Sin jongste svn mêi thåt god erva, åfte tham thamis jongste, thån skil mån that wither nimma.

HYR SEND THA RJUCHTA ALLER FRYAS VMBE SÊKUR TO WÊSANDE.

1. Sahwersa thêr êwa vrwrocht wrde jefta nêja setma tavlikt, alsa mot-et to mêna nitha skên, men nåmmer to bâta fon enkeldera månniska, her fon enkeldera slachta, ner fon enkeldera stâta, nach fon awet that enkel sy.

2. Sahwersa orloch kvmt ånd thêr wrde husa homljat jeftha skêpa, hok that et sy, sy-et thrvch thene fyand, tha by mêna rêdum, sâ ach tha mêna mênta, thåt is al-et folk to sêmne that wither to hêlene; thêr vmbe that nåmman tha mêna sêka skil helpa vrljasa vmbe sin åjn god to bihaldane.

3. Is orloch vrthêjan, ånd send thêr svm, alsa vrdêren that hja navt longer wårka ne mügon, sâ mot tha mêna mênte hjam vnderhalda, by tha fêrstum achon hja forana to sittana, til thju tha jüged skil êra hjam.

4. Send thêr wêdvon ånd wêson kêmon, sâ mot mån hja âk vnderhalda ånd tha svna mügon thi nâma hjarar tâta vpp-ira skildum writa hjara slachtha to êrane.

5. Send thêr svm thrvch thene fyand fat ånd kvmath hja to båk, sâ mot mån hjam fêr fon thåt kåmp of fora, hwand hja machton fry lêten wêsa by arge loftum ånd than ne mügon hja hjara lofta navt ni halda ånd toch êrlik bilywa.

6. Jef wi selwa fyanda fâta, sâ brånge mon tham djap anda landa wêi, mån lêrth hja vsa frya sêde.

7. Lêt mån hja åfternêi hlâpa, sâ lêt mån thåt mith welhêd thrvch tha fâmna dva, til thju wi âtha ånd frjunda winna fori lêtha ånd fyandun.

UT MINNOS SKRIFTUN.

Sahwersa thêr ênman is thêrmêta årg that hi vsa swetsar birawath, morth-dedun dvat, husa barnth, mangêrtha skånth, hok thåt-et sy, thåt årg sy, ånd vsa swetnata willon thåt wroken håva, sâ is thåt rjucht thåt mån thene dêder fâtath ånd an hjara åjn-warda dêjath, til thju thêr vr nên orloch ne kvme, wêrthrvch tha vnskêldiga skolde bota fori tha skêldiga. Willath hja him sin lif bihalda lêta ând thju wrêka ofkâpja lêta, sâ mêi mån thåt dâja. Thach is then bona en kêning, grêvetman, grêva hwa thåt-et sy, tham ovira sêda mot wâka, sâ moton wi thåt kwad bêterja men ta bona mot sin straf hâ.

Forth hi en êrenâma vppa sine skeld fon sina êthelun, sâ ne mügon sina sibba thi nâma navt lônger ne fora. Thêrvmbe thåt hi êne sibba svrg skil håva ovira sêda thêra ôthera.

ÊWA FARA STJURAR [14]. STJURAR IS THI ÈRENOMA THÊRA BUTAFARAR.

Alle fryas svna håva lika rjuchta, thêrvmb mügon âlle flinka knâpa hjara self as butafârar melda by tha ôldermôn ånd thisse ne mêi him nit ofwisa, wara thåt er nên sted is.

2. Tha stjurar mügon hjara åjn måstrun noma.

3. Tha kâpljvd moton kêren ånd binomath wertha thrvch tha mênte thêr-et god hêreth ånd tha stjurar ne mügon thêr by nên stem håva.

4. Jef mån vppe rêis bifinth thåt thene kêning årg jefta vnbikvmmen is, sâ mügon hja en ôra nimma; kvmon hja to båk, sâ mêi thene kêning him self biklagja by tha ôldermôn.

5. Kvmth thêr flâte to honk ånd sin thêr bâta, sâ moton tha stjurar thêr of en thrimene håva, althus to dêlande, thi witkêning twilf môn-is dêla, thi skolt by nacht sjugun dêla, tha bôtmônna ek twa dêla, thi skiprun ek thrê dêla, that ôra skip-is folk ek ên dêl. Tha jongste prentar ek en thrimnath, tha midlosta ek en half-dêl ånd tha ôldesta ek en twêdnath.

6. Sin thêr svme vrlameth, sâ mot-a mêna mênte njvda far hjara lif, âk moton hja fôrana sitta by tha mêna fêrsta, by huslika fêrsta, jâ by alle fêrsta.

7. Sin thêr vppa tocht vmkume, sâ moton hjara nêstun hjara dêl erva.

8. Sin thêr wêdven ånd wêson fon kvmen, sâ mot thju mênte hja vnderhalda; sin hja an ênre kase felth, sa mügon tha svna thi nôma hjarar tâta vppira skeldun fora.

9. Sin thêr prentara [15] forfaren, sa moton sina erva en êl mannis dêl håva.

10. Was hi forsêith, sâ mêi sin brud sjugun mannis dêlun aska vmbe hira fryadulf en stên to to wjande, mar thån mot hja for tha êre wêdve bilyva lêva lông.

11. Sahwersa en mênte en flåte to rêth, moton tha rêdar njvda fâra beste liftochtun ånd fâr wif ånd bårn.

12. Jef en stjurar of ånd årm is, ånd hi heth hus nach erv, sâ mot im that jon wertha. Nil hy nên hus nach erv, sa mügon sin friundun hem tus nêma ånd thju mênte mot et bêtera nêi sina ståt, wara thåt sin friunda thene bâta wêigerja

NETLIKA SÊKA UT-A NÊILÊTNE SKRIFTUM MINNOS.

Minno [16] was en alde sêkêning, sjaner ånd wisgyrich. An tha Krêtar heth-i êwa jêven. Hi is bårn an tha Lindawrda, ånd nêi al sin witherfâra heth hi thåt luk noten umbe to Lindahêm to sterva.

Sahwersa vsa swethnata en dêl lând håve jeftha wêtir, that vs god tolikt, sa focht-et vs vmbe that a kâp to frêja, nillath hja thåt navt ne dva, than mot mån hja that bihalda lêta. That is nêi Frya-his tex ånd-et skolde vnrjucht wêsa to vnthandana that.

Sahwersa thêr swethnata et sêmna kyva ånd sana vr enga sêka, tha vr lând, ånd hja vs frêja en ordêl to sprêka, sa ach man thåt rêder åfterwêja to lêtane, tach sa man thêr navt buta ne kan, sa mot man thåt êrlik ånd rjuchtfêrdich dva.

Kvmth thêr hwa ånd sêith, ik håv orloch, nw most-v mi helpa; jeftha en ôra kvmth ånd sêith, min svn is vnjêrich ånd vnbikvmmen, ånd ik bin ald, nw wild-ik thi to wâranstew ovir hini ånd ovir min lând stålla, til hi jêrich sy, sa ach man that wêigarja, til thju wi nawt an twist ne kvme ne müge vr sêka stridande with vsa frya sêdum.

Sahwersa thêr kvmth en vrlandisk kapman vppa tolêtmårk et Wyringga tha to Almanland ånd hi bidroght, sa warth-er bistonda mårk-bêten ånd kanbêr mâkad trvch tha fâmna invr et êle land. Kvmth-er thån to båk, sa ne skil nimman kâpja fon him, hy mêi hinne brûda sa-r kvmen is. Thus, sahwersa-r kâpljud kêren wrde vmbe wr-a merka to gâ, jeftha mith-e flât to fârane, sa ach man allêna aldulkera to kjasane tham mån tyge by tyge kånth ånd an en goda hrop stâne by tha fâmna. Bêrth-et navt to min that-er en årg man mông sy, tham tha ljud bitrogha wil, sa agon tha ora thåt to wêrane. Het-i-t-al dên sa mot mån thåt bêterja, ånd thene misdêdar ut of lândum banna, til thju vsa nâma vral mith êrane skil wertha binomath.

Men jef wir vs vppen vrlandiska mårkt finda, sy-et hêinde jeftha fêr, ånd bêrth-et thåt-et folk vs lêt dvath jeftha bistêlleth, sâ agon wy mith haste hêi to to slâna, hwand afskên wy êlla agon to dvande vmbe frêtho willa, vsa halfbrothar ne mügon vs nimmer minachtja nach wâna that wi ange send.

In min jüged håv ik wel ênis mort overa bånda thêra êwa, åfter håv ik Frya often tanked vr hjra tex, ånd vsa êthla vr tha êwa thêr thêrnêi tavlikt send.

Wr.alda jeftha Alfoder heth mi fêlo jêren jêven, invr fêlo landa ånd sêa håv ik omme fâren ånd nêi al hwa ik sjan hå, bin ik vrtjûgad that wi allêna trvch Alfoder utforkêren send, êwa to håvande. Lydas folk ne mêi nên êwa to mâkjande ni to hâldande, hja send to dvm ånd wild thêrto. Fêlo slachta Findas send snôd enoch, men hja send gyrich, hâchfârande, falsk, vnkûs ånd mortsjochtich. Poga blêsath hjara selva vppa, ånd hja ne mügath nawet than krupa. Forska hropath wårk, wårk, ånd hja ne dvath nawet as hippa ånd kluchtmâkja. Tha roka hropath spâr, spâr, men hja stêlon ånd vrslynath al wat vnder hjara snavela kvmath. Lik al tham is thåt Findas folk, hja bogath immer ovir goda êwa; ek wil setma mâkja vmb-et kwâd to wêrane, men selva nil nimman theran bonden wêsa. Thêra hwam-his gâst that lestigoste sy ånd thêrtrvch sterik, tham-his hône krêjath kêning ånd tha ôra moton alwenna an sin weld vnderwurpen wêsa, til en ôther kvmth thêr-im fon-a sêtel drywet. Thåt word êwa is to frân vmbe an mêna sêka to nomande. Thervmbe heth mån vs êvin sega lêrth. Êwa thåt sêit setma thêr bi aller månniska êlik an hjara mod prenth send, til thju hja müge wêta hwat rjucht ånd vnrjucht sy ånd hwêrtrhvch hja weldich send vmbe hjara åjne dêda ånd tham fon ôrum to birjuchtande, thåt wil sedsa alsanâka hja god ånd navt misdêdich vpbrocht send. Ak is-er jet-en ôra sin an fåst. Êwa seit ak, êlik wêter-lik; rjucht ånd sljucht as wêter that thrvch nên stornewind jeftha awet owers vrstoren is. Warth wêter vrstoren, sa warth-et vnêwa, vnrjucht, men et nygt êvg vmbe wither êwa to werthande, that lêith an sin fonselvhêd, alsa tha nygung to rjucht ånd frydom in Fryas bern leith. Thessa nygung håvath wi trvch Wr.aldas gâst, vsa foders, thêr in Fryas bern bogth, thêrvm be skil hju vs âk êvg biklywa. Êwa is âk thet ôra sinnebyld fon Wr.aldas gâst, thêr êvg rjucht ånd vnforstoren bilywath, afskên-et an lichême årg to gêit. Êwa ånd vnforstoren send tha mårka thêra wisdom ånd rjuchtfêrdichhêd thêr fon alla frêmo månniska socht ånd trvch alla rjuchtera bisêten wrden mot. Willath tha månniska thus setma ånd domar mâkja, thêr alan god bilywa ånd allerwêikes, sa moton hja êlik wêsa to fara alle månniska; nêi thisse êwa achath tha rjuchtera hjara ordêl ut to kêthande. Is thêr eng kwâd dên, hwêrvr nên êwa tavlikt send, sa mot mån êne mêna acht bilidsa; thêr ordêlth mån nêi tha sin thêr Wr.aldas gâst an vs kêth vmbe over ella rjuchtfêrdich to birjuchtande, althus to dvande ne skil vs ordêl nåmmer fâlikant ut ne kvma. Ne dvath mån nên rjucht men vnrjucht, alsa rist thêr twist ånd twispalt emong tha månniska ånd stâta, thêrut sprût inlandiska orloch, hwêrthrvch ella homljath ånd vrdåren wårth. Men, o dvmhêd. Dâhwila wi to dvande send ekkorum to skâdane, kvmth-et nidige folk Findas mith hjara falska presterum jvw hâva to râwande, jvwa toghatera to skåndane, jvwa sêda to vrdva ånd to tha lesta klåppath hja slâvona banda om jahwelikes frya hals.

UT-A SKRIFTA MINNOS.

Tha Nyhellênia [17] tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander [18] hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon. Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena. Nw jêv ik rêd vm nawet, men than skold ik vrkâpja tham. Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia. Thach thêrmitha miston hja hjara dol, hwand thåt folk thåt hja minnade ånd hja folgade, nam this nôme to-n êre nôme an. Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde, thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre. Enis kêmon hja ånd frêgon, as thv thån nên thjonster ne biste, hwat dêist thân mitha åjar tham thv altid bi thi heste. Min-erva andere, thisse åjar send that sinebyld fon Fryas rêdjêvinga, wêrin vsa tokvmste forholen hlêit ånd fon êl thåt månneskalik slachte; tid mot hja utbroda ånd wi moton wâka thåt-er nên lêth an ne kvmth. Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand. Hellênia andere, heth thene hårder nên skêper vmbe sin kidde at sêmene to haldande? hwat thene hvnd is inna thjanest thes skêphårder, bin ik in Fryas tjanest, ik mot ovir Fryas kidde wâka. That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd. Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva. Enis kêmon hja mith en benda folk. Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge. Nilst thv then navt ne helpa hjara grimskip to stilane, jeftha hethste pest selva ovir-et lând brocht mith thinra kunsta. Nêan sêide Min-erva, men ik ne kån nêne goda, thêr årg dvande send; thêrvmbe ne kan ik navt frêja jef hja beter wrda willa. Ik kån ên gode, thåt is Wr.aldas gâst; men thrvch tham er god is, dvath-er âk nen kwâd. Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjath tha prestera. Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta. Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera. Hellenia andere, Frya het vs vppe wêi brocht ånd thene kroder thåt is tid, tham mot thåt ovrige dva. With alle rampum is rêd ånd help to findande, tha Wr.alda wil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis. Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath. Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande. Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora. Tach alsa nil-t vs drochten navt, hi wil that wi ekkorum helpa, men hi wil âk thåt jahweder fry sy ånd wis wrde. Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande. Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd. That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is. Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa. Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta. Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr alla månniska to krêja, thêr vnder vs weld send. Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod. Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi. Thåt folk bigost to jolande ånd to spotande. Thêr thrvch ne thuradon hja nên strid wither an to spinnande. Nv skolde åjder wâna, thåt hja vral-et folk to hâpe hropen hêde vmbe vs algadur to-t land ut to driwande. Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s. Hira byldnese ståldon hja vppe hjara åltårum, jeftha hja vrsellade-t anda dvma månniska. Hja kêthon allerwêikes rêd-jêvinga, thêr hju nimmer jêven hêde, ånd tåladon wondera, thêr hju nå dên hêde. Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda. Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta [19] vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane. Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma. Ak wrdon hja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.

Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.

III. UT-A SKRIFTA MINNOS.

Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skip fon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.--Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.

Ende wra skrifta Minnos.

HIR VNDER SEND THRÊ WÊTA, THÊR AFTER SEND THISSA SETMA MAKAD.

1. Allera mannalik wêt, thåt i sin bihof mot, men wårth åmmon sin bihof vnthalden, sa nêt nên man hwat er skil dva vmbe sin lif to bihaldande.

2. Alle elte minniska werthat drongen a bårn to têlande, wårth that wêrth, sa nêt nim man wath årges thêrof kvme mei.

3. Alrek wêt thåt-i fry ånd vnforlêth wil lêva, ånd that ôre that âk wille. Umbe sekur to wêsande send thesa setma ånd domar makad.

Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.

1. Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva. Thêrfar thåt et en stolte Fryas navt ne focht thåt selva to dva.

2. Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.

3. Jahwêder jong kerdel âch en brud to sêka ånd is er fif ånd twintich sa âcht-er en wif to håva.

4. Is hwa fif ånd twintich, ånd heth er nên êngâ, sa âch ek man him ut sin hus to wêrane. Ta knâpa âchon him te formyda. Nimth er thån nach nên êngâ, sâ mot mån hin dâd sêga, til thju hi ut of lande brude ånd hir nên årgenese nêva ne mêi.

5. Is hwa wrak, thån mot-er avbêr sêga, that nimman fon him to frêsane nach to duchtane heth. Sâ mêi er kvma hwêr er wil.

6. Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.

7. Sahwersa åmmon eng god heth, ånd en ôther likt that thermête that i him thêran vrfate, sa mot-i thåt thrja vrjelda. Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum. Wil thene bistêlne him fry jêva, sâ mêi-r thåt dva. Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.

THISSA DOMAR SEND MAKAD FARA NYDIGA MANNISKA.

1. Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth. Ne kan hi håt ni dva, sâ mot-er avbêr an im dên wertha, sa hi an thene ôre dêth. Nil hi thåt navt ut ne stonda, sa mot-i him to sina burch-fâm wenda, jef-i inna yser jeftha tin lâna mêi werka til sin skeld an sy, nêi thêr mêne dom.

2. Jef ther imman fvnden wårth alsa årg that-i en Fryas felth, hi mot et mit sina lif bitallja. Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.