Part 12

Ljawa ervnôma. Vmb vsa ljawa êthlas wille ånd vmb vsa ljawa fridoms wille, thusand wâra sâ bidd-ik to jo. Och ljawa ne lêt tha âgon ênis pâpekappe tach nimmerthe over thissa skrifta ne wêja. Hja sprêkath swêta wirda: men hja tornath vnmårksêm an alles hwat fon vs fryas trefth. Vmbe rika prebende to winnande sâ hêlath hja mith tha poppa kêninggar. Thissa wêtath that wi hjara grâteste fianda send. thrvchdam wi hjara liuda to sprêke thvra vr frijdom, rjucht ånd forstne plicht. Thervmbe lêtath hja alles vrdiligja, hwat fon vsa êthlum kvmt ånd hwat thêr jeta rest fon vsa alda sêdum. Och ljawa ik håv by tham et hove wêst. Wil Wr.alda-t thjelda ånd willath wi vs navt sterik ne mâkja hja skilun vs algâdur vrdiligja.

Skrêven to Ljudwerd. Acht hondred ånd thrju jèr nei kersten bigrip. Liko tonômath ovira Linda.

THET BOK THÊRA ADELA FOLSTAR.

Thrittich jêr åftere dêi that thju folksmoder wmbrocht was thrvch thêne vreste Mâgy [5] stand et er årg vm to. Alle stâta thêr-er lidsa anda ôre syde thêre Wrsara, wêron fon vs ofkêrth ånd vnder-et weld thes Magy kêmen, ånd-et stand to frêsane, that er weldig skolde wertha vr-et êlle lând. Vmbe thåt vnluk to wêrane hêde mån êne mêna âcht bilidsen, hwêr gâdurath wêron âllera månnelik, thêr ann-en gode hrop stande by tha fâmna. Tha nêi thât-er mâr vrlâpen wêron as thrjv etmelda, was al go-rêd anda tys ånd al-ên sa by hjara kvmste. Thâ to tha lesta frêge Adela thåt wird, ånde kêth. J alle wêt-et that ik thrjv jêr burchfâm wêsen sy. Ak wêt j that ik kêren sy to moder, ånd âk, that ik nên moder nêsa navt nilde, thrvchdam ik Apol to min êngâ jêrde. Thach hwat j navt nête [6], thåt is, that ik alle bêrtnisa nêigvngen håw, êvin as ik en wrentlike folksmoder wêsen wêre. Ik håv al-an fon ånd witherfâren to sjande hwåt-er bêrde. Thêr thrvch send my fêlo sêka bâr wrden, thêr ôra navt nête. J håweth jester sêith, thåt vsa sibba an tha ôra syd thêre Wrsara njvt ånd lâf wêre. Thâ ik mêi sedsa to jv, thåt-er Mâgy se nên yne gâ of wnnen heth thrvch thåt weld synra wêpne, men blât thrvch årgelestige renka, ånd jeta mâr thrvch thåt gyrich sa thêra hyrtogum ånd thêra êthelinga. Frya heth sêit wi ne skoldon nên vnfrya ljvd by vs tolêta, thâ hwat håvon hja dên? hja håvon vsa fjand nêi folged: hwand an stêd fon hjara fensenum to dêiande, jeftha fry to lêtane, håvon hja Fryas rêd minacht ånd se to hjara slâfonum mâked. Thrvchdam hja sok dêdon, macht Frya navt longer wâka ovir hjam: hja håvon ynes ôtheris frydom binimen, ånd thåt is êrsêke, thåt hja hjara åjn vrlêren håwe. Thach thåt ella is jo selva âken. Men ik wil sedsa to jo, ho hja nêi grâdum sâ lêg vrsylth send. Thêra finnum hjara wiva krêjon bårn. Thissa waxton vppa mith vsa frya bårn. Altomet tvildon ånd joldon hja to samne vppa hêm, jeftha hja wêron mith ekkorum by thêre hêrd. Thêr hêrdon hja mith lustum nêi tha vrdwâlska finna sâgum, thrvchdam hja thjvd ånd nêi wêron. Sâ send hja vntfryast vnthônkes thene wald hjarar aldrum. As tha bårn grât wrdon ånd sagon thåt tha finna-ra bårn nên wêpne hantêra machte, ånd blât wårka moste, thâ krêjon hja anneth wårka en gryns ånd wrdon hårde hâchfârande. Tha bâsa ånd hjara storsta svnum krupton by tha lodderiga finna mangêrtum; ånd hjara åjne toghatera thrvch thåt vvle fârbild fon-a wêi brocht, lêton hjara selva bigorda thrvch tha skênesta finna knâpa, hjara vvle aldrum to spot. Tha thêne Magy thåt anda nôs kryg, tha nam-er tha skênesta sinar Finna ånd Magyara vrlovende râ ky mith golden horna, sa hja ra thrvch vs folk fata dêdon, åfterdam sina lêr vtbrêda. Men sin ljuda dêdon mâr: bern wrdon to sok makad, nei vpsalândum wêibrocht, ånd sâhwersa hja vpbrocht wêron an sina vvla lêr, thån wrdon hja to bek sendon. Thâ tha skinslâvona vsa tâl måchtich wêron, thâ klivadon hja tha hêrtoga ånd êthelinga an bord, ånd kêthon, hja moston thene Magy hêroch wertha, sa kvndon hjara svnum vpfolgja tham, oni [7] thrvch-et folk kêron to wrdane. Thêra thêr vmbe goda dêdum en fârdêl to-ra hus kryen hêde-vrlovadon hja fon sinant wêgum jeta-n åfter-dêl bij; hoka tham en fâr ånd åfter-dêl kryen hêde sêidon hja en rond-dêl to, ånd tham en rond-dêl hêde en êlle stât. Wêron tha êthla to hårde fryas, thâ wendon hja tha stêwen ånd hildon vppar vrbastera svnum an. Jesterdêi wêron-er mong [8] jo tham allet folk to hâpa hropa wilde vmb tha âstlike stâta wither to hjara plyga to tvangande. Thach nêi min ynfalda myning skolde thât falikant [9] utkvmma. Thånk ynes thêr was wêsen en hårde lvngsyakte among-eth fja, ånd thåt-er thêr jeta årg vvde, skolde j-eth thån wel wâgja vmbe jvw hêlena fja to fârande among hjara syaka fja? åmmer nâ. Sâhwersa allra månnelik nw biâma ånd bijechta mot, thåt-eth thêr mitha stapel årg of kvma skolde, hwa skolde thån alsa dryst wêsa vmbe sina bårn to wagande among en folk thåt êlle ånd al vrdêren is. Macht ik jo rêd jêva, ik skolde sedsa to jo, j moste bifara alle dingum jo en nêie folksmoder kyasa. Ik wêt wel thåt j thêrmitha anda brvd sitte, vt hawede thåt-er fon tha thredtine burchfâmna than wi jeta ower håve wel achte send thêr nêi thêre êra dinge, men thåt skold ik navt ne melda. Tüntja thêr fâm is et-er burch Mêdêasblik het er nåmmer nêi tâlth; tach is hja fol witskip ånd klarsyan, ånd wel sa hårde vppir folk ånd usa plyga stålth as all ôthera etsamne. Forth skold-ik rêda j moste nêi tha burgum gâ, ånd thêr vpskrywa alle êwa fryas tex, bijvnka alle skydnisa, jâ ella thåt er to finda sy vppa wâgum, til thju ella navt vrlêren ni gâ, ånd mitha burgum alsa vrdên navt ne werth. Thêr ståt askriwen: thiu moder ånd jahwelik burchfàm skil håva buta helpar ånd senda bodon, yn and twintich fâmna ånd sjugon lêrfâmkis. Macht ik thêr hwat to dvande, thâ skol-ik skrywa, ånd alsa fêlo êrsêma toghatera vmbe to lêrane, sa thêr vppa burgum wêsa müge; hwand ik seg an trowe ånd tid skil-eth jechta, sâhwersa j åfta Fryas bårn wille nåmmer to winnande, hor thrvch lesta ner thvch wêpne, sa hagath j to nvdande thåt jvwe toghatera åfta frya wiva wrde. Bårn mot mån lêre, ho grât vs lând êr wêsen sy, hokke grâte månniska vsa ethla wêron, ho grât wi jeta send, sa wi vs dål ledsath bij ôra, mån mot tâla hjam fon tha wicharda ånd fon hjara wichandlika dêdum, åk wra fâra sêtochta. Al thissa tållinga hagath dên to werthande bij thêre hêrd, vppa hêm ånd hwêr et wêsa mêi, sâ bij blyskip as bij târum. Men skil-et standfåst kvma an dat bryn ånd andåt hirta, thån moton alle lêringa overa wêra jvwera wiva ånd toghatera thêr-in strâma. Adelas rêd is vpfolgath.

Thit send tha nâma thêra grêvetmanna, vnder hwam-mis wald thit bok awrochten is. Apol, Adelas man, Thria is-er sêkening wêsen, nw is-er grêvetman over Ast-flylând ånd ovir-a Linda-wrda. Tha bvrga Ljvdgârda, Lindahêm, ånd Stâvja send vnder sin hod.

Ther Saxman Storo, Sytjas man, grêvetman ovir-a hâga fenna ånd walda. Njvgun wâra is-er to hêrtoga, thåt is to hyrman, kêren. Tha burga Bvda ånd Manna-gârda-forda send vnder sin hod.

Abêlo, Jaltjas man, grêvetman ovir tha Sûdar Flylânda. Fjvwers is-er hyrman wêsen. Tha burga Aken, Ljvdburch ånd Kâtsburch send vnder sin hod.

Enoch Dywek his man, grêvetman ovir West-flylând ånd Texland. Njvgun mel is-er to sêkening kêren. Thiu Wâraburch, Mêdêasblik, Forâna ånd ald Fryasburch send vnder sin hod.

Foppa, man fon Dunrôs, grêvetman ovir tha Sjvgon êlânda. Fif mel is-er sêkening wêsen. Thju burch Walhallagâra is vnder sin hod.

Thit stand vppa tha wâgum et Fryasburch to Texland askrywen, thåt stêt âk to Stâvia ånd to Mêdêas blik.

Thåt was Frya his dêi ånd to thêre stonde was et vrlêden sjvgun wâra sjvgun jêr, thåt Fåsta was anståld as folksmoder nêi Fryas jêrta. Thju burch Mêdêasblik was rêd ånd en fâm was kêren. Nw skolde Fåsta thju nêja foddik vpstêka, ånd thâ thåt dên was an åjnwarda fon thåt folk, thâ hrop Frya fon hira wâkståre, sâ thåt allera månnalik thåt hêra machte: Fåsta nim thinra stifte ånd writ tha thinga thêr ik êr navt sedsa ne machte. Fåsta dêde alsa hja boden wårth. Sâ send wy Fryas bårn an vsa forma skêdnise kêmen.

Thåt is vsa forma skêdnise.

Wr.alda [10] tham allêna god ånd êvg is, mâkade t.anfang, dana kêm tid, tid wrochte alle thinga âk jrtha. Jrtha bârde alle gârsa, krûdon ånd boma, allet djara kwik ånd allet årge kwik. Alhwat god ånd djar is, brocht hju by dêgum ånd alhwat kwâd ånd årg is, brocht hju thes nachtis forth. Afteret twilifte jol-fêrste bârde hja thrja mangêrta.

Lyda wårth ut glyande,

Finda wårth ut hêta ånd

Frya ut warme stof.

Thâ hja blât kêmon spisde Wr.alda hjam mith sina âdama; til thju tha månneska an him skolde bvnden wêsa. Ring as hja rip wêron krêjon hja früchda ånd nochta anda drâma Wr.aldas. Od [11] trâd to-ra binna: ånd nw bârdon ek twilif svna ånd twilif togathera ek joltid twên. Thêrof send alle månneska kêmen.

Lyda was swart, krolhêred alsa tha lômera: lik ståra blonken hjra ôgon; ja thes gyrfügels blikkar wêron vnmodich by hjras.

Skårpe Lyda. Annen sanâka kvn hju kruppa hêra, ånd hwersa thêr fiska invr wêter wêre n-vntgong thåt hira nostera navt.

Rådbvwde Lyda. En store bâm kvn hju bûgja ånd sahwersa hja run ne bråk nêne blomstâl vnder hjara fyt.

Weldige Lyda. Hård was hjra steme ånd krêt hju ut grimme sâ run ek flux wêi.

Wonderfvlle Lyda. Fon êwa nilde hju navt nêta: hjra dêda wrdon thrvch hjra tochta stjvrat. Vmbe tha têdra to helpâne, dâde hju tha stôra ånd hwersa hju-t dên hêde grâjde hju by-t lik.

Arme Lyda. Hju wårth gris fon-t vnwisse bihjelda ånd vpp-it ende sturf hja fon hirtsêr vmbe tha bårn-ra kwâd.

Vnwisa bårn. Hja tichtegadon ekkorum, fen måm-ra dâd, hja gråjadon lik wolva, fjvchtadon alsa ånd dahwile hja that dêdon êton tha fügelon thåt lik. Hwâ mêi sin târa hwither to haldane.

Finda. Was gêl ånd hjr hêr sâ tha mâna êner hors: êne thrê ne kv hja navt ni bûgja; men hwêr Lyda annen lavwa macht to dêjande, thêr dâde hja wel tjån.

Vrlêdalike Finda. Svet was hjra stemme ånd nannen fügel kvn sjonga lik hju. Hjra êgon lokton ånd lordon, men thêrer ansach wårth slâf.

Vnrêdalika Finda. Hju skrêf thûsande êwa, tha hju ne folgde nên er fon vp. Hja vrfyade tha goda vmbe hjara frymod, thâ an slikmåmkes jêf hju hjr selva hast wêi.

That was hir vnluk. Hjra hâved was to fvl: tha hjr hirte to ydel; hju ne minde nimmån sa hja selva ånd hju wilde thåt ek hja lyaf håwe skolde.

Falske Finda. Hüning swet wêron hjra wirda, thâ hok tham hja trjvwade wêre vnluk nêi by.

Selvsjochta Finda. Ovir ella wilde hju welda, ånd hjra svnum wêron lik hju; fon hjara susterum lêton hja ra thjanja ånd ekkorum slogon hja vmb-et mâsterskip dâd.

Dubbelhirta Finda. Vmbe skotse wirda wårth hju yre, ånd tha årgste dêda ne rorde hja navt. Sach hju en nyndask en spinne vrslynna, thån wårth hju omm-et hirte sa ys; men sach hju hjra bårn en fryas vrmorde sâ swol hjra bosm fon nocht.

Vnluke Finda. Hju sturf anda blomtid fon hjra lêva, ånd-t is jeta tjvester ho hju fallen sy.

Skinhêliga bårn. Vnder kestlike stêna lêidon hja hjra lik dêl, mit kwabbjana skriftum smukton hja tham vppa, togrâjande vmbe hêrath to wårthande men an stilnise ne wênadon hja nênen ênge târ.

Vrijfalik folk. Thi tex thêr Finda nêi lêt was in golden blêdar wryt: thach tha besta hwêr-far i mâkad was, wêr i nåmmer to not. Tha goda êwa wrdon utfâgad ånd selfv sjocht wryte thêr kwâda far in.

O Finda. Tha wårth jrtha fvl blod, ånd tha hâveda thêr månneska måjadon thin bårn lik gårs hålma of. Ja Finda thåt send tha früchda thinera ydlenise. Sjan dål fon thinre wâkstår ånd wên.

Frya. Was wit lik snêi bij-t môrnerâd ånd thåt blâw hjrar ôgnum wn-et jeta thêre rêinbôge of.

Skêne Frya. Lik strêlon thêre middêi svnne blikadon hjra hêron, thêr sa fin wêron as rach.

Abela Frya. Vntlvkton hjra wêra, thån swêgon tha fügelon ånd ne rordon tha blêdar navt mar.

Weldige Frya. Thrvch thêne kråft hjrar blikkar strêk thene lâwa to fara hjara fyt dål ånd held thene addur sin gif tobåk.

Rêne Frya. Hjra yta was hüning ånd hjra drank was dâwa, gâdvrad anda bôsma thêra blommur.

Lichte Frya. Thåt forma hwat hju hjra bårn lêrde was selv-twang, thåt ôthera was lyafte to düged, ånd thâ hja jêroch wrdon, thâ lêrde hju hjam thju wêrtha fon tha frijdom kånna: hwand sêide hju svnder frijdom send alle ôthera dügedon allêna god vmbe jo to slâvona to mâkjande, jvwe ofkvmste to êvge skantha.

Milde Frya. Nåmmer lyt hju mêtal ut jrtha dålva vmb åjnbât, men sâhwersa hja-t dêde wêr-et to jahwelikis not.

Lukigoste Frya. Alsa tha ståra om jrtha omswyrmia swirmadon hjara bårn om hja.

Wise Frya. Thâ hju hjra bårn vpbrocht hêde alto thêre sjugonde kny, thâ hrop hju-ra alle a Flylând to såmne. Thêr jêf se hjam hjra tex, ånd sêide, lêt tham jvwe wêiwisar wêsa, thâ ne skil thåt jo nâ navt kwalik ni gâ.

Utforkêrena Frya. Thâ hju-t sêid hêde, bêvade jrtha lîk Wr.aldas sê, Flylândis bodem svnk an grâda vnder hjara fyt dål. Thju loft wârt swart ånd nylof [12] fon târa to stirtane ånd thâ hja nêi moder omsâgon, was hju al lang vppira wâkstår. Thâ to tha lesta språk tongar ut-a wolka ånd blixen schrêf an thåt loftrvm, wâk.

Farsjanda Frya. Thåt lând fon hwêr hju was vpfaren was nw en strâm ånd buta hira tex was thêr in ella bidvlwen hwat fon hjra hôndum kêmen was.

Hêriga bårn. Thâ hja to-ra selva wêron, thâ mâkadon hja thit hâge therp, bvwadon thâs burch thêrvppa, anda wågrum thessa wryton hja thene tex, ånd vmbe that allera mannalik hja skolde müga finda, håvath hja thåt lând rondomme Texlând hêten. Thêrvmbe skil-åt bilywa al wenne jrtha jrtha sy.

TEX FRYAS.

Held bêid tha Frya, to tha lesta skilun hja my hwiter sja. Thach thêra allêna mêi ik as fry kånna thêr nên slâf is fon ên ôther ni fon sine tochta. Hyr is min rêd.

Sâhwersa thju nêd årg sy ånd gode rêd ånd gode dêd nawet mâr ne formüge, hrop thån thi gâst Wr.aldas an, men j ne mot-im navt anhropa bifâra alle thinga prvvath send. Tha ik segs to jo mith rêdene ånd tid skil-et wâra, tha modelâsa skilun åmmar swika vnder hjar åjn lêd.

2. Wr.aldas gâst mêi mån allêna knibuwgjande thânk to wya, jâ thrju wâra far hwat jv fon him noten håve, far hwat jv nith, ånd fara hâpe thêr hy jo lêt an ånga tida.

3. J håwed sjan ho ring ik helpe lênde, dva al ên mith jo nêston, men ne tof navt til mån jo bêden heth, tha lydande skolde jo floka, min fâmna skoldon jvwa nâma utfaga ut-åt bok ånd ik skolde jo lik vnbikånnade ofwisa mota.

4. Nim nåmmar knibuwgjande tânk fon jv nêston an, thjus âgath Wr.aldas gâst. Nid skolde j bikrjupa, wisdom solde j bilâka ånd min fâmna skoldon jo bityga fon fâderrâv.

5. Fjuwer thinga send to jvwe not jêven, mith nâma, loft, wêter, lând ånd fjur. Men Wr.alda wil thêr allêna bisittar of wêsa. Thêrvmbe rêd ik jo, j skilun jo rjuchtfêrdiga manna kyasa, tham thju arbêd ånd tha früchda nêi rjuchta dêla, sâ that nåmman fry fon wârka ni fon wêra sy.

6. Sâhwersa thêr åmman among jo fvnden wårth, thêr sin åjn frydom vrsellath, tham-n is navt fon jvw folk: hi is en horning mith basterd blod. Ik rêde jo that j him ånd sin måm to thåt lând utdriva, sêgs that to jvwa bårn, thes mornes, thes middêis ånd thes êwendes, til thju hja thêrof drâme thes nachtis.

7. Allera månnalik thêr en ôther fon sine frydom birâwath, al wêre thêne ôre him skeldech, mot ik anda bårntâm êner slâfinne fâra lêta. Thach ik rêde jo vmbe sin lik ånd that sinera måm vpp êne kåle stêd to vrbarnande, åfternêi hjara aske fiftich fyt anda grvnd to dålvane, til hju thêr nênen gårshålm vp waxa ni mêi, hwand aldulkera gårs skolde jvw diaroste kvik dêja.

8. Ne grip nâ thåt folk fon Lyda ner fon Finda an. Wr.alda skolde helpa hjam, sa that-åt weld that fon jo utgong vppa jvwa åjne hâveda skolde witherkvma.

9. Sâhwersa thåt machte bêra that hja fon juwe rêd jefta awet owers wilde, alsa aghat j to helpane hjam. Men kvmath hja to râwande; fal than vppa tham nither lik blixenande fjvr.

10. Sâhwersa annen fon hjam êner jvwer toghaterum to wif gêrth ånd hju that wil, thån skolun j hja hjra dvmhêd bitjvtha; thach wil hju toch hjra frêjar folgja, that hja than mith frêtho gâ.

11. Willath jvw svna fon hjara toghaterum, sâ mot j alsa dva as mith jvwa toghaterum. Thach hor tha êna nor tha ôthera mêi witherkvma; hwand hja skoldvn uthêmeda sêda ånd plêga mith fara; ånd drêi thessa by jo heldgad wrde, mêi ik navt longer ovir jo wâka.

12. Vppa minre fâm Fåsta håv ik min hâp fåstegth, thêrvmbe most j hja to êremoder nêma, Folgath j min rêd, thån skil hju nêmels min fâm bilywa ånd alla frâna fâmna thêr hja folgja; thån skil thju foddik nåmer utgâ thêr ik far jo vpstoken håv. Thåt ljucht thêra skil thån êvg jvwe bryn vpklarja, ånd j skilun thån êvin fry bilyva fon vnfrya weld as jvwa swite rinstrâma fon thåt salte wêter thêr åndelâse sê.

THET HET FASTA SÊID.

Alle setma thêr en êw, thåt is hvndred jêr, omhlâpa müge mith tha krodar ånd sin jol, thêra mügon vppa rêd thêre moder, ånd by mêna willa vppa wêgar thêra burgum writ hwertha; send hja uppa wêgar writ, thân send hja êwa, ånd thåt is vsa plicht vmbe altham an êra to haldande. Kvmth nêd ånd tvang vs setma to jêvane, stridande wither vsa êwa ånd plêgum, sâ mot månneska dva alsa hja askja; thach send hja wêken, thån mot mån åmmer to thåt alda witherkêra. Thåt is Fryas willa, ånd thåt mot wêsa tham fon al hjra bårn.

FASTA SÊIDE.

Alle thinga, thêr mån anfangja wil, hoka thåt-åt môga wêsa, vppa tha dêi, thêr wy Frya heldgad håwa, tham skilun êvg falykant utkvma: nêidam tid nw biwysd heth thåt hju riucht hêde, sâ is thåt en êwa wrdon, thåt mån svnder nêd ånd tvang a Frya hjra dêi nawet owers ni dva ne mêi, tha blyda fêrsta fyrja.

THAT SEND THA ÊWA THÊR TO THÊRA BURGUM HÊRA.

1. Sâhwersa thêr årne êne burch bvwet is, sâ mot thju foddik thêra an tha forma foddik et Texlând vpstêken wrda. Thach thåt ne mêi nåmmer owers as troch tha moder skên.

2. Ek moder skil hjra åjn fâmna kjasa; alsa thêra thêr vppa thêra ôthera burgum as moder send.

3. Thju moder to Texlând mêi hjra folgster kjasa, thach sâhwersa hju falth êr hju-t dên heth, sa mot thas kêren hwertha vppa êna mêna acht, by rêdum fon alle stata et sêmne.

4. Thju moder to Texlând mêi ên ånd tvintich fâmna ånd sjvgun spille mangêrta håva, til thju thêr åmmer sjvgun by thêre foddik muge wâkja dêilikes ånd thes nachtes. By tha fâmna thêr vppa ora burgum as moder thjanja alsa fêlo.

5. Sâhwersa en fâm annen gâda wil, sa mot hju-t thêre moder melda, ånd bistonda to tha månniska kêra, êr hju mith hjra tochtige âdama thåt ljucht bivvlath.

6. Thju moder ånd alrek burchfâm skil mån tofogjande ên ånd tvintich burchhêran, sjvgun alda wisa, sjvgun alda kåmpar, ånd sjvgun alda sêkåmper.

7. Ther fon skilun alle jêron to honk kêra thrim fon elik sjvgun, thach hja ne mügon navt vpfolgath ne wertha thrvch hjara sibtal nêjar sa tha fjarda kny.

8. Aider mêi thrê hvndred jonga burchwêrar håva.

9. Far thissa thjanesta skilun hja lêra Fryas tex ånd tha êwa, fon tha wisa mannon thêne wisdom, fon tha alda hêrmannon thene kunst fon tha orloch ånd fond tha sêkeningar thene kunsta thêr bi thåt butafâra nêthlik send.

10. Fon thissa wêrar skilun jêrlikes hvndred to bek kêra. Thach send thêr svme vrlåmth wrden, sa mügon hja vpper burch bilywa hjara êlle lêva long.

11. By thåt kjasa fon tha wêrar ne mêi nimmen fon thêra burch nên stem navt ne håva, ni tha grêvetmanna jefta ôthera hâveda, mån thåt blåta folk allêna.

12. Thju moder et Texlând skil mån jêva thrja sjvgun flinka bodon mith thrja twilif rappa horsa. Vppa ora burgum ek burchfâm thrê bodon mith sjvgun horsa.

13. Ak skil åjder burchfâm håva fiftich bvwara thrvch thåt folk akêren. Men thêrto mêi mån allêna jêva sokka, thêr navt abel ånd stora for wêra ner to butafârar send.

14. Ajder burch mot hiri selva bidruppa ånd genêra fon hjra åjn ronddêl ånd fon thåt dêl that hju fon thåt mårkjeld bürth.

15. Is thêr åmman kêren vmbe vppa burgum to thjanjande ånd nil-er navt, thån ne mêi-er na nên burchhêr wertha, ånd dus nên stem navt ni håva, is er al burchhêr sa skil hi thju êr vrljasa.

16. Sâhwersa åmman rêd gêrt fon thêre moder, tha fon êne burchfâm, sa mot hi him selva melde by tha skrivwer. Thesse brångth-im by tha burchmâster.

Forth mot-i nêi tha lêtsa, thåt is thêne hêlener. Thêr mot sja jef er âk bisêken is fon kvada tochtum. Is-er god sêid, tha vndvath hi him selva fon sinum wêpna, ånd sjvgun wêrar brångath him by thêre moder.

17. Is thju sêk vr êne stâte sa ne mügon thêr navt miner thån thrê bodon kvma: is-t vr-t êlla Fryaslând, thån moton thêr jeta sjvgun tjuga bywêsa. Thêrumbe thåt er nên kva formvda navt risa ne mêi nor skalkhêd dên ne wrde.

18. By alle sêkum mot tha moder walda ånd njvda thåt hjra bårn, thåt is Fryas folk, sâ mêt-rik bilywa as thåt wêsa mêi. Thåt is thi grâtesta hjrar plichta, ånd vs alra vmb-er thêr an to hêlpande.

19. Håt mån hja by êne rjuchtlika sêke anhropen vmb-er utsprêk twisk annen grêvetman ånd tha mênte, ånd findath hju thju sêke tvivelik, sâ mot hju to bâte fon thêr mênte sprêka til thju thêr frêtho kvma, ånd thrvchtham thåt bêtre sy that ên man vnrjucht dên wrde thån fêlo.

20. Kvmth hwa vmb rêd ånd wêt thju moder rêd, sa âch hju tham bystonda to jêvane, wêt hju bystonda nên rêd, sâ mêi hju wachtja lêta sjvgun dêgum. Wêt hju thån nach nên rêd, sa mügon hja hinne brûda, ånd hja mügon hjra selva navt biklagja, til thju nên rêd bêtre is thån kva rêd.

21. Heth en moder årge rêd jêven ut kvada willa, sâ mot mân hja dêja jefta ut of lândum dryva stoknaken ånd blât.

22. Send hjra burchhêra mêdeplichtich, thån dvath mån alsa mith tham.

23. Is hjra skild tvivelik jefta blât formoda, sâ mot mån thêr-vr thingja ånd sprêka, is-t nêdich, ên ånd twintich wyka long. Stemth tha halfdêl skildich, sâ halde mån hja vr vnskildich, twêde sâ wacht mån jeta en fvl jêr. Stemth mån thån alsa, sâ mêi mån hja skildich halda, tha navt ni dêja.

24. Sâhwersa svme among thåt thrimna send tham hja alsa sêr vnskildich mêne that hja hja folgja wille, sâ mügon hja thåt dva mith al hjara driwande ånd tilbara hâva ånd nåmman acht hjam thêr ovir min to achtiane, til thju thåt mâra dêl alsa blyd kån dwâla sa thåt minra del.

MÊNA ÊWA.

1. Alle frya bårn send a êlike wysa bårn. Thêrvmbe moton hja âk êlika rjuchte håva, alsa blyd vpp-åt lând as vpp-åth ê, thåt is wêter ånd vp ella thåt Wr.alda jefth.

2. Allera mannalik mêi-t wif sinra kêsa frêja ånd ek toghater mêi efter hjra helddrvnk bjada thêr hju minth.

3. Heth hwa en wif nimth, sâ jêft mån hjam hus ånd wårv. N-is thêr nên, sa mot-åt bvwat wrde.

4. Is-er nêi en ôther thorp gongon vmb en wif ånd wil hi thêr bilywa, sâ mot mån him thêr en hus en wårf jêwa bijonka thåt not fon tha hêmrik.

5. Allera mannalik mot mån en åfterdêl as wårf by sina hus jêva. Tha nimman ne mêi en fardêl by sin hus nåva, fül min en ronddêl. Allêna ief hwa en dâd dên heth to mêna nitha, sâ mêi him thåt jêven wrde. Ak mêi sin jongste svn that erva. After tham mot thåt thorp that wither nima.

6. Ek thorp skil en hêmrik håva nêi sina bihof ånd thêne grêva skil njvda that alra ek sin dêl bidongth ånd god hald, til thju tha åfter kvmmande nên skåde navt ne lyda ne muge.

7. Ek thorp mêi en mårk hava to kâp ånd to vrkâp iefta to wandelja. Alle-t ôra lând skil bvw ånd wald bilyva. Thâ tha bâma thêra ne mêi nimman navt fålla, buta mêna rêda ånd buta wêta thes waldgrêva, hwand tha walda send to mêna nitha. Thêrvmbe ne mêi nimman thêr måster of sa.

8. As mårkjeld ne mêi thåt thorp navt mâr ni nimma sa tha tillifte dêl fon tha skat, hor fon tha inhêmar ner fon tha fêrhêmande. Ak ne mêi tha mårk skat navt êr vrsellath [13] ne wertha as thåt ôra god.

9. Alle-t mårkjeld mot jêrlikes dêlath wrde, thrja dêgan far thêre joldêi, an hvndred dêlun to dêlande.

10. Thi grêvetman mit sinum grêvum skil thêr of büra twintich dêla; thêne mårk rjuchter tian dêla, ånd sinum helpar, fif dêla; thju folkesmoder ên dêl; thju gâ moder fjvwer dêla; thåt thorp tian dêla; tha årma, thåt is thêra tham navt wårka ni kunna ni müge, fiftich dêla.