Part 6

Det var helst om vinteren, naar folk ikke hadde det saa travelt, han reiste omkring med bibel og salmebok i en liten vadsæk for at holde møter omkring i familiehusene. Og folk var glad naar han kom. Det var noget friskt og godt ved hans vidnesbyrd.

Han hadde tænkt at ta en tur ogsaa iaar saasnart juleaften og første juledag var over for at besøke nogen folk langt inde i skogen og samle dem omkring Guds ord. Han hadde ventet at faa konen og den lille hjem til jul, saa han kunde faa reise. Men nu da han ut paa eftermiddagen besøkte hende paa hospitalet, var hun meget syk og der var litet haab om at hun kunde komme hjem paa lang tid, kanske en hel maaned. Derfor maatte han gaa hjem, skynde sig hjem, til barneflokken for at hjælpe dem og trøste dem da de med taarer i øinene spurte om ikke mama kom hjem til jul. Konen, hun Berthe Margrete, blev ved hospitalet.

* * *

Det var saa forunderlig stille inde paa det værelse hvor den fattige fiskerkone laa. Borte paa et litet bord stod nogen deilige blomster i en vandkrukke. Der var roser, nelikker], og liljekonvaler. De strakte og tøiet sig saa langt de kunde hen imot sengen for at bringe sin duft hen til den lidende. Det var nogen nabokoner nede i fiskerbyen, som hadde sendt disse blomster op til hende. Hun tænkte paa disse venners kjærlighet, tænkte ogsaa paa Jens Mattias og barneflokken hjemme. Stakkars dem! det var nok en trist juleaften uten mor.

Hun kunde ikke forstaa hvorledes alt hang sammen. Hun syntes verden var saa helt anderledes end den hadde været. Det var som om ingen brød sig om hende. Kanske var det fordi hun var fattig og ikke kunde opføre sig med anstand i det høiere lag i samfundet. Hvert aar før hadde Jens Mattias været indbudt til at holde andagt ved hospitalet juleaften. Men iaar hadde han ikke faat indbydelse. Kanske var det fordi hun var der at de undsaa sig for at indbyde ham; saa stod hun ogsaa i veien for sin mands virksomhet, tænkte hun.

Tankerne kom som en hær av ryttere og stormet ind paa hende. Hvorfor skulde der være saadan forskjel paa folk? Hvorfor nogen fattig og nogen rik? Hvorfor nogen stænges utenfor og sættes tilside; men andre trækkes frem?

Men med ett gik der et skarp sting gjennem hendes høire side. Ja, var ikke det hun frygtet for, at der vilde sætte sig betændelse der. Hun hadde talt til lægen om det. Men han hadde to alvorlige operationer hver dag og meget at tænke paa. Han hadde ogsaa befalet at sykepleierskene maatte ta sig av den syke fiskerkone; men de hadde svært liten tid. Alle hadde det travelt. Nogen skulde skynde sig hjem til jul. Andre skulde gjøre sig færdig for at feire jul ved hospitalet. Ingen hadde tid til at hjelpe hende. Smertene blev heftigere. Nu forstod hun at det vilde bli mange dage og nætter av lidelser, ja maaske operation eller helseløshet for resten av sit liv.

Var der ingen som vilde hjælpe? Hendes sjælesørger hadde prækt saa vakkert om Johannes i fængslet søndag før hun reiste til hospitalet, og han hadde sagt, at vi som Guds barn skulde besøke dem som var i aandelig eller legemlig nød. Men hvor var Guds barn, ja, hvor var presten selv. Aa nei, hvad tænker jeg paa, sa hun til sig selv. Han har jo selv hustru og barn og det er jo juleaften.

Endelig husket hun paa de ord i den 62de salme: «Alene i haab til Gud er min sjæl stille, fra ham kommer min forventning. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.»

Kirkeklokkerne i taarnene ringte til høitid. Hun brast i graat. Hun vendte sit ansigt mot barnet ved sin side og de hete taarer faldt ned paa det sovende spedbarns bløte ansigt.

Og hjemme sat Jens Mattias og vugget den mindste i søvn.

* * * * *

Edel

Det var fem barn i familien. De bodde paa et vidunderlig vakkert sted. Deres hjem laa paa en høi bakke inde i skogen. Saa høit at huset kunde sees over trærne som stod længere ned i dalen. Kun nogen eketrær med store kroner som stod nær indtil huset raket over det. Rundt omkring paa grønsværet stod nogen mindre cedertrær og en stor furu. Tæt ind til husets veranda var der blomsterbed. Der kunde barnene plukke stedmorblomster, nelikker, pioner og nogen faa roser. Nede i dalbunden ret frem for huset laa et litet vand. Dypt, stille og blankt som et taarevasket øie laa det der og smilte og kjendte skogens vellugt og hørte fuglenes sang. Her nede ved vandet likte barnene at leke, men det var det ved det at det var aldrig saa vakkert naar de kom ned til det som naar de saa det ifra bakken deroppe ved huset. Derfor lekte de mest rundt huset og nøiet sig med at se ned paa vandet.

Det var en framifraa lykkelig barneflok, og forældrene var ogsaa meget glad i sine barn. Det var bare en ting som fattedes, og det var at flokken utgjorde et ujevnt tal. Hadde det bare været seks. En liten pike var for et par aar siden kommet paa besøk, men stanset bare seks uker, saa tok Jesus hende til sig. Edel som da var en av de mindste vilde endelig at faren skulde gaa til hospitalet og kjøpe en anden liten; men der var ingen at faa.

Edel var en vakker pike. Hun hadde mørkt, krøllet haar, et lyst humør, og et smilende ansigt. Næsen var liten og opadvendt og de smaa mørke øine danset under de fremtrædende øienbryn. Hun var svært glad i dukker og smaa barn. Hun kunde leke time efter time med dukken sin og fik hun sitte og vugge en «baby» var hun glædesolen selv. Derfor var det ogsaa saa saart for hende da hendes lille søster blev tat fra hende saa snart.

Men saa en vakker dag senhøstes hadde moren fortalt en ældre søster, at hun snart skulde til hospitalet for at hente en «baby» og da blev glæden overvældende. Edel var saa lykkelig, at hun laa vaaken om nættene og tænkte paa det. Barnene talte om det sig imellem og jublet. Bare at de nu kunde faa kjøpe en gut, saa blev det tre gutter og tre piker. De sparet op sine smaacenter saa de skulde ha litt at hjælpe til med om ikke mama hadde nok at betale med.

Da moren en nat laa paa hospitalet, fik hun se et syn. Hun syntes hun ut gjennem vinduet saa ind i et stort lyshav. Ut av dette store lyse rum kom en snehvit due flyvende. Den kom flyvende ind gjennem vinduet, flagret en stund over den lille som laa og sov ved hendes side og saa fløi den ut igjen. Og med ett var hele lyshavet borte og hun stirret ut i den mørke nat. Da forstod moren at det var et budskap fra det land der er lyst som en dag, at den lilles aand snart skulde flyve tilbake dit igjen.

Da saa moren kom hjem med den lille blev Edels fryd fuldkommen. Hun jublet og sang og vugget lillebror saa ofte diakonissen vilde tillate det. Snart blev han saa stor at han kunde smile og naar Edel ristet sit krøllete hode over ham i vuggen, lo han med aapen mund og strakte hænderne op imot hende. «Nei se, mama, lillebror har hænder akkurat som en engel. Han vil vist ta mig og flyve bort med mig,» sa hun til sin mor.

En nat ved midnatstid kom den hvite due tilbake og tok lillebrors sjæl med sig hjem til lysets land. Saa var det bare lerhytten som var igjen. Og da man bar den til graven var Edel saa syk, at hun ikke kunde følge til graven. Hun laa i sengen og graat fordi lillebror blev tat ifra hende. «Jeg vil gaa til ham,» sa hun. «Han var saa vakker, just som en engel.» En uke senere kom den hvite due tilbake og hentet ogsaa Edels sjæl. Saa fik hun følge lillebror til lysets land.

Men derinde i huset i hjemmet med de naturskjønne omgivelser blev det saa tungt og trist. Blomsterne ute i haven hadde falmet, trærne hadde mistet sit løv gjennem vinteren, men det var vaarveir ute.

Dernede ved det speilblanke vand hviler Edel mellem to andre grave under et simpelt piletræ. Men der oppe paa bakken i en liten stue sitter far, mor og de fire som er igjen og taler om en ni-aars gammel pike med krøller og smil som de aldrig kan glemme.

* * * * *

The Peasant Stories of Bjørnstjerne Bjørnson

By CARL E. NORDBERG

Prof. G. R. Vowles says in his forword:

"The peasant romances are simple tales of everyday life, and yet they are imperishable masterpieces. They are so simple and unadorned that I am sometimes at a loss to understand the grip they have upon me.

Mr. Nordberg's thesis helps to make clear some of the reasons why these homely and yet remarkable stories touch us so deeply--sketches some of the background against which they stand out in relief.

We are greatly indebted to Mr. Nordberg for his sketch of the background of these ever fresh and gripping romances."

The author says in the preface to the book:

"The purpose of the book is to give information to the English reading public of the life and customs of the peasants of Norway and to create a greater interest in the stories that portray it so beautifully."

The book is in 116 pages, nicely bound and has several beautiful views from Norway.

+Price, $1.00+

For sale by THE FREE CHURCH BOOK CONCERN, 322 Cedar Avenue, Minneapolis Minnesota

Kristendom i Hverdagslivet

Av J. R. MILLER, D.D.

Oversat fra engelsk ved CARL E. NORDBERG med forord av pastor Johan Mattson.

Boken er paa 108 sider og vakkert indbundet.

Det første oplag av 1000 er utsolgt. Nyt oplag nu i bokhandelen.

Andre bøker oversat ved professor Nordberg: "HEMMELIGHETER VED ET LYKKELIG HJEM"

"LIK JESUS", begge av J. R. Miller.

"FØLG MIG" av Benevolous.

En bok for konfirmanter av samme oversætter.

Alle disse bøker tilsalgs i Frikirkens Bokhandel, 322 CEDAR AVENUE, MINNEAPOLIS MINNESOTA

* * * * * * * * * * * * * *

Notes and Errata

The Book and Its Author:

"Presten som ikke kunde brukes" was written in Norwegian but printed in the U.S., using fraktur ("gothic") type several decades after Norway itself had gone over to Roman type. The most likely reason is that the book's target audience had learned to read Norwegian when fraktur was still the norm. Unlike most fraktur texts, the book generally uses boldface instead of "gesperrt" (spaced-out) type for emphasis, while non-Norwegian words are shown in quotation marks instead of being printed in "Antiqua" (Roman) type.

The "Folkebladet" mentioned in the introduction is probably the Norwegian-language weekly newspaper published in Minneapolis, 1877-1952.

Carl Edin Nordberg was born in 1880, presumably in Norway. At the time of his death in 1926, he was professor of Norwegian and Religion at St. Olaf College in Minnesota.

Errata:

Typographical Errors and Misspellings:

_The spelling of names and of English words was corrected only when the expected form could be found elsewhere in the text._

og samtidig selv ligget under for samme synd _text reads "slev"_ ... med prestens norsk,» sa Petter Hendrickson _text reads "Peter"_ cottonwooden skjalv _text reads "cottenwooden"_ vore egne landsmænd _text reads "ovre"_ menighetens utvikling _text reads "menighttens"_ fandt det rettest at ta / imot tilbuddet. _spelling unchanged_ Ved ti-tiden paa / formiddag _text reads "formidag"_ to voksne gutter og tre voksne piker _text reads "vokne piker"_ pastor Skarpings «Chevrolet» _text reads "Skarpsings"_ Da vi kjørte med «broncho»-ponierne _text reads "brancho"_ utvortes pent og ærbart liv _text reads "ærart"_ Den stund du utrækker din haand _text reads "hin"_ fortsatte formanden. _text reads "formaanden."_ Gaa ind til din Herres glæde _text reads "Gak ind til min Herres glæde"_ den deiligste hvite sne _text reads "deligste"_ nelikker _spelling consistent for this text_ en trist juleaften uten mor _text reads "stuleaften"_ fremtrædende øienbryn _text reads "fremrtædende"_ Men saa en vakker dag _text reads "vaker"_ Prof. G. R. Vowles says in his forword: _text unchanged_ Mr. Nordberg's thesis helps to make clear _text reads "help"_ ever fresh and gripping romances _text reads "griping"_

Punctuation and Spacing:

de unge prestefolk, pastor / og Mrs. Johnson _invisible period_ «Naar Jesus kommer ind i / huset» og mens _text spaced as "... huset »og..."_ blandet sig op i bekjendtgjørelserne. _missing period_ «Hello holyones» _text unchanged_ det hovmodige menneskehjerte. _text reads "menneske.hjerte" at line break_ Samfundets formand var ankommet aftenen i forveien _text reads "ankommet,"_ før det blir forsent _text unchanged_

Quotation Marks:

The _form_ of quotation marks (single ' or double ", high or low) is as in the original. Usage was adjusted in cases of ambiguity or clear error.

When a single word in quotation marks comes at the beginning or end of a character's speech, the second ("outer") quotation mark is almost always missing. Long (multi-paragraph) speeches may or may not have quotation marks at the beginning of each paragraph.

quotation marks _added_ by transcriber, shown here in braces:

uker.{»} Nu var hun aldeles utmattet. _position of close quote conjectural_ {«}Efter ham kom pastor Framness {«}Saa kom pastor Reierson _quotation marks added to second and third paragraphs of continued speech_ men der er saa faa som gaar den vei.{»} _position of close quote conjectural_

{«}Klub paa engelsk, forstaar du, ikke «klub» paa norsk.{»} {«}Hvor meget vil han ha for det?» {«}«Plumberne» er nu de største / løgnere allikevel,» ... være der og «runne standen»,{»} sa han. {«}Hvorledes er det med os {«}Desuten var vintrene strenge her i nordvesten den omtalte {«}progressive supper» W. U. fraraadet ogsaa det slags {«}party,» saa vi faar / alle med.{»} til en {«}bruskejænkifamilie» supperen skulde jo / være «progressive{»} «Hovedtanken i teksten,» sa han, «var +'vei for Jesus'+.{»} en forloren søn,» sa han. {«}Som

quotation marks _removed_ by transcriber, shown here in brackets:

[«]Man kan ikke arbeide iblandt de levende hans eget homestead.[»] [«]Jeg _same speaker continuing within same paragraph_ «Var det der vi bodde, papa,» sa smaaguttene.[»]