Part 14

The alphabet which now follows is the work of Mr. James Lecky, whose untimely death was a severe blow to the study of modern Irish. In addition to the list here given, Mr. Lecky had noted some additional distinctions, the precise value of which I do not understand. I have therefore not employed them in my own stories, and though I have included one story written down by himself, I have been obliged to omit them.

THE ALPHABET.

PHONETIC SPELLING. ORDINARY SPELLING. ENGLISH. a maq mac son aa laa lá day ai maih maith good aai faainnje fáinne a ring æ bæn bean a woman ææ fæær feárr better e lesj leis with ee sjee sé he eei eeisjg éisg of a fish i min min meal ï or ii sjï sí she o qos cos foot oo boo bó cow ou qoul ca bh-fhuil where is? oi oiărq adharc a horn u muq muc a pig uu tuu tú thou

ă, ĕ, ĭ, ŏ, ŭ, are obscure sounds of the ordinary short vowels, ă occurs frequently, the others rarely. i final has the value of y in English “city.”

b baan bán white d madu madadh a dog dj djæs deas pretty dd meeădd-sjin meud-sin all that[18] f fis fios knowledge fj fjuu fiú worth g (slender g) gæær geárr short c (broad g) cas gas stalk ç (broad asp.) mŏ çort mŏ ghort my field h huc thug took hj mŏ hjool mŏ sheól my sail j mŏ jæærher[19] mŏ dhearbhráthair my brother k (slender c) kool ceól music[20] q (broad c) qos cos foot x (q asp.) xirj chuir put[21] l lee lé with lj balje baile town ll llonc long ship llj lljæbwi leaba bed m maq mac son n noos nós custom nj njïr nior neither nn bonn bonn bottom nnj qrinnju cruinniughadh assembly p paaisjdje páisde child r rud rud thing rj erjĕ aire attention rr } rrj } see remarks s saal sál heel sj sjæn sean old t taa tá is tj tjïrj tír country tt[22] hitt-sjee thuit-sjee he fell v mŏ væn mŏ bhean my wife w waru mharbh killed

) = a glide. (iota subscript) is the sign of nasality, mrææ̧.

[18] Sound hard, as English d.

[19] Donegal pronunciation.

[20] k asp. = hj.

[21] q asp. often = h.

[22] Sound hard.

The most important features in the foregoing are,—(1) the use of _j_, which when initial has the German value, to mark slenderness, when attached to another consonant; (2) the use of _c_ for broad _g_, dictated partly by the necessity of economising the resources of the Roman alphabet, and by the consideration that _c_, in most alphabets of uncertain value, and therefore sometimes entirely discarded by phoneticians, is thereby fixed and utilised; (3) the doubling of the vowels, a practice known in old Irish, to indicate length. The accents thus disappear, and, no dots to indicate aspiration being required, the diacritics, whose number is such a frequent source of error, are almost entirely got rid of, the only exception being ˘ the mark of obscurity, which may be usually omitted without harm, as it never appears except on an unstressed syllable. In the Connaught and Donegal dialects the stress is thrown forward. There are a few exceptions, which are the following: ănsjin, ănsjo, ănoxt, ămæsg, ălig (all), ămax, amwijh, estjæx, estih, ăraan, anisj. All these have the stress on the last syllable, and the final vowel is in every case not obscure. _rr_, written in a few cases, is doubtful. _rrj_ corresponding to _llj_ and _nnj_ does not, I think, occur on the coast of Connaught, and but rarely in Donegal. The _j_ is, however, really pronounced as a separate consonant along with the following vowel. Thus, “Tïcerr-je.”

The Connaught values of the letters, specially those of Renvyle, are the basis of the alphabet.

_APPENDIX._

NĂ TJRÏ MRA̧A̧.

_Dialect of Renvyle, co. Galway._

Vi aan fær tjïăxt aa hoxrïdj, acăs qasu tjïaxt lee tïu tjæmpăll ee, qasu doo ql)egăn dine. “S maih ĕ kært çom duurjtt sjee lesj heen, “ee sjin ă huurjtj ljom acăs ă xirj ăn aatj haawaaljtji.” Hoog sjee lesj ăn ql)egăn acăs lljæc sjee ’s ă tjæmpăll ee. Çluuăs sjee lesj erj ă vællăx ă walje, acăs qasu doo fær ăn ourdu din uăsăl. “Kee ră tuu?” duurjtj ă din’ uăsal. “Vï mee eg soxrïdj ăcăs qasu çom ql)egăn dinĕ er ă mællăx.” “Keerj dă rinnje tuu lesj?” duurjtj ă din’ uăsăl. “Huc mee ljom ăcăs d’aac mee ’s ĕ tjæmpăll ee.” “Njïr woor ditj?” duurjtj ă din’ uăsăl. “Kee ăn faa sjin?” duurjtj ă fær. “Bwïĕn ee mă xl)egăn-sĕ” duurjtj ă din’ uăsăl, “ăcăs daa nnjïĕntaa tædi æs bællăx lesj, ça sjuuraaltji veensjĕ suuăs læt.” “Acăs kee ăn xï ăr xaalj tuu dŏ xl(egăn” duurjtj ă fær. “Njïrj xaalj mee xar ă bih ee, ăx d’ aacă mee ins ăn aatj ă wuuerj tis’ ee, ça metts acăm keerd ă jïĕnhaa lesj.” “Krjedjim çăr ă dină maih ’uu” duurjtj ă fær ăcăs maa sjææ, b’æær ljom ăn aatj ă kïntjăxt hele naa ăn dŏ xooloodăr.” “Naa bïăx fwatjïs ort. Njï wanj-hă misje læt. Veeăx foon orăm nïs muu lljæs jïĕnu çwitj naa doxăr.” “Is maih ljom sjin” duurjtj ă fær. “Tjænŭitj ă waljĕ ljomsĕ çă waamidj ĕ nnjïnjeerj.” Hjuul sjïăd innjeenjdji ĕ waljĕ. “Eirji dă hï” duurjtj ă fær lee nă væn, ăcăs faa ăr nnjïneer ree duunnj. Dj’ eirji an væn, acăs fuurj sjï ăn djïneer ree doofj. Nuurj ă dj ihjidăr ĕ nnjïneer “tjænuetj” duurjtj ă fær “çă nnjimreemidj qla)efĕ qaarti.” Vï sjïĕd ăn tranhoonă sjin ’g imărjtj xaarti, acăs xodil sjee ăn ïhĕ sjin ins ĕ tjæx. Acăs erj madjin laarnă waarjăx, dj ihădăr ĕ mrikfwastă innjeenjdji. Nuurj ĕ vï çaa uurj qatji, “Tjænuitj ljomsĕ” duurjtj ă din’ uăsăl lesj a vær. “Kee ăn çræhă taa acăd dïumw?” duurjtj ĕ fær. “Çă veki tu ăn aatj ă taa acăm ’s ă maljĕ.”

Dj eerji sjïĕd acăs hjuul sjïĕd innjeenjdji ça nnjæxă sjïăd că djï ăn tjæmpăll. “Toog ăn tombw)ă” duurjtj ă din’ uăsăl. D’aardă sjee ăn tombwă ăcăs fuuĕ sjïĕd isjtjax. “Tjeerji sjïs ăn sdoirje” duurjtj ă din’ uăsăl lesj ă vær. Fuuădăr sjïs innjeendji ça nnjæxi sjïĕd ça djï ăn dorăs, ăcăs hiscliu ee, ăcăs fuua sjïĕd isjtjæx ça djï ăn hjisjtjinăx. Vï berjtj sjæn-vra̧a̧ nă sïu xosj ne tjinu. “Eeirji” duurjtj ă din’ uăsăl lee bæn æqu acăs faa fwï rjeerj i nnjïneerj duunnj. “Dj’eerji sjï ăcăs huc sjï lehi fati bĕăcă. Wil acăd çuunnj ça jïneerj ăx ă kinaal sjin?” duurjtj ă din’ uăsăl: “Njïl” duurjtj ăn væn. “Mar wil qonnji ’uu heen ïĕd. Eeirji hise” duurjtj sjee lesj ă daarnă bæn, acăs faa fwï rjeerj i nnjïneerj duunnj.” Dj eeirji sjï ăcăs huc sji lehi min ăcăs qaanhïni lehi. “Nnjænăx wil ăcăd duunnj ăx ĕ kinaal sjin?” “Nïl” duurjtj sjï. “Măr bwil qonnji ee.” Fuue sjee suuăs ăn sdoirje ăcăs wuuel sjee ăn dorăs. Haanik ăn væn vraa ămax ege fwï nă qolhi sjïdă ăcăs ee ooraaljtji aa voon ă qosje ça djï molăx ĕ kïnnj. Dj ïră sjï keerd ă vï tæsdaal woi. Dj ïră sjee i veetitt sjï djïneerj aal çoo heen ăcăs çăn strænsjeere. Duurjtt sjï çă veetăx. Lljæc sjï djïneer ănuuĕs huqu vï veljuunjtj çă rï.

Acăs nuurj ă vï saa itji ăcăs oolti æqu, dj’ ïrhi ăn din’ uăsăl çănnj ær ĕ rou ’s ege kee ăn reesuun lee r eed sjï i lljehedj çă jïneer huurjtj doofj. “Nil is acăm” duurjtj ăn fær; ăcas maa sjee dă hel ee insjï çămw ee. “Nuurj ă vï mee bĕoo, vï mee poosti tjrï huurje, ăcăs ăn hjeeăd væn vï ăcam, nïrj huc sjï rjïu çăn woxt ăx fati bĕăcă, acăs qahă sjï hïăxt suuăs hï heen orhu çă laa ’n vjrjehunisj. An daarnă bæn, nuurj ă dj ïrăx ă dine boxt djeerjke orhi, nïr huc sjï rjïu doofj ăx min ăcas qaanhïni, acăs nï veei sjï nïs fæær eki heen naa din e bihj hele ïres orhi ee erjïsjtj, çă laa ’n vjrjehunisj. An tjrïwă bæn lee r ïr mee ’rhi ăn djïneerj aalj fwï rjeerj, dj eeădd sjï sjin xălje hjinaal aa uus huurjtj duunnj.” “Kee ăn faa lee r eedd sjï sjin huurjtj duunnj ăcăs naar eeăd an verjtj el’ ee jïenu?” duurjtj ă faer. “Măr nnjïr spaaraal sjï rudă bihj daa mĕăx eki rjïu er ă dine boxt, ăcăs beei ă kinaal sjin eki çă djï laa ’n vjrjehunisj. Tjænuitj ljom să” duurjtj ă din’ uăsăl lesj ă vær çă veki tuu m’ aatju.

Vï tjïfwi acăs staabli ăcăs qoilltji tjimpăl ă hï, ăcăs lesj ă vïrinnjĕ ă jïĕnu̧ vï sjee er in aatj bă djesjĕ henik mee lee mă çaa huul erjïu. “Tjænuitj ljom sjtjæx insje” duurjtj ă din’ uăsăl lesj ă vær. Njï ră mee wad esjtjihj nuurj ă haanik pïbwirje ăcăs dj insje sjee er sjinnim hjool: njï ră sjee wad i sjinnim nuuirj i lljïĕnu̧ sjtjax ă tjax lee firj ăcăs lee mra̧a̧. Daati sjïĕd erhu do̧u̧sa. Nuurj ă vï tamwăl çăn ïhje qatji huuru ljom çel ă xolu. Di eerji mee acăs fuue mee ă xolu ăcăs nuuirj a çuusji mee erj madjin nï ră ænhe erj in aatj er ă tjæx naa

[The MS. ends here, but there are evidently only two or three words missing.]

AN ÇLAS CÆVLEN.

_Dialect of Achill Island, co. Mayo._

Xuui ă Cobaan Sïăr acăs ă maq sjerj in ă doun sjerj ec Balăr Beemănn cŏ djaanu quuirtj. “Gerji ăn boohăr, ă vik,” ers ăn t-æherj.

Rjih ăn maq ămax rive ăn boohăr, acăs fillj ăn t-æher ă waljĕ ăn laa sjin. An dæră laa xuui sjïăd erj sjuul, acăs duuertj a t-æher lesj a waq a boohăr ă jïeru. Rjih sjee ămax rive an t-æher ăn dæra laa acăs fillj ăn t-æher ă walje. “Kee sjkïăl çiv ă veeh pillju măr sjin?” ers ă bæn Cobaain ooig. “Iărĕnn m’æher orram ăn boohăr iăru: rjih mee ămax an boohăr rive acăs pillen sjee.” “Tesji tuu maarăx erj sjgeeăl næx cuuăli sjee erjïu, acăs misje mani çit-sje næx pilli sjee.” Xuui sjeeăd erj sjuul ăn tjrïwe laa, acăs hesji ăn Cobaan ooc sjgeeăl næx cooăli ăn t-æher erjïu acăs njïr fill sjee nis mo̧o̧, co djæxi sjïăad in ă doun herj.

“Nisj,” ers ăn væn lee Cobaan ooc, “nææ bï in ăn aatj erjïu næx mee nă wra̧a̧ co moih çitj.”

Rjinn sjeeăd ănsjin ăn quuritj co Walăr Beemăn; acăs njï ră duul egĕ, ă ligin erj æsj, fwatjïs cŏ njaanitt sjeeăd quuirtj cănj ær elĕ qoo moih lesj ă quuirtj ă vï egĕ feen.

“Tæærnnjïv woofĕ nă stæfŏlj;” acăs vï duul ă xirj ă maasj ă maar ă bildaalĕ. Vï qaljïn ă Walăr Beemănn ă col hæaert erj madjin fwï ’n vildal.

“A Cobaain ooig,” er sjisje, “xuui erj dŏ xrinaxt: sjïlĭm cur fusă sjææxt qloxĕ xahu ănuăs naa ææn kinn ăwaain ă xirj co djï huu.” “Is fïr çitj” ers ă Cobaan ooc. Hesji sjïăd ă ligin ănuăs nă hibrje. Nuuirj ă xuuali Balăr Beemănn cŏ ra sjïăd ă xahu ănuăs nă hibrje, d’oordi sjee ăn stæful erjïstj, cur ïsjle sjïăd nă tælŭv. “Nisj;” ers ăn sjæn Cobaan sïăr “tææ qam in dŏ xidj ibrje; acăs ă meeu tjrï wall ornesj taa mo jeei ’sa walje acăm, ă ducenn sjïăd qor ăn oiĕ ăn xirj, qam ăn oiĕ ăn xam, acăs bæærtj ăn oiĕ nă cancĕdje, acăs njïr eeăn ær lee nă waail ææx dŏ waq feen, jïăroonj ăn obirj acăs njï veeŭv ææn obirj ins a doun ă qompeeraalje leehe. Jofi tuu,” er sjesjăn, “bæn eeăn la̧a̧v ăwaain ins ă tjæx, acăs paasjdje lljæh-uuil; acăs qruuăx æruur ins ă dorăs.”

Xirj ăn t-æherj lesj llonc ănsjin, acăs xirj sjee næll co h-Eerje ee. Vï sjee erj sjuul erjïu cŏ wuuirj sjee ămax ă tjæx: acăs hænik sjee stjæx in ă tï.

Dj ïări sjee erj, a veeu ăn tjæx Cobaain ooig? Duuertj ăn væn co mwï ee. “Duuertt sjee ljom cŏ rŏ bæn erj lljæh-la̧a̧v, acăs paasjdje lljæh-uuil ins ă tjæx, acăs qruuăx æruur ins ă dorăs.” “Næx vekin tuu,” er sisjăn, “næx wil acăm æx lljæh-la̧a̧v, acăs vekin tuu ăn proosjdje sjŏ erj la̧a̧v ă paasjdje?—nïl is acăm kee ăn moomeedj xirji sjee ăn proosjdje in ă huul acăs a mani sjee ăn tuul ĕs feen? acăs vekin tuu ăn xruuăx æruur amwihj ins ă dorăs?”

Dj ïăr sjee ansjin nă tjrï wall. “Kee nă tjrï wall ïad?” er sjisjăn. “Taa qor ăn oiĕ ăn xirj, qam in oiĕ ăn xæm, acăs bæærtj ăn oiĕ nă cancĕdje.” Hig sjï ansjin nax ducett sjeeăd erj æsj ă xïe, mar djicett sjï nă foqle-sjŏ.

“Taa nă tjrï wall ins ă xooră sjin hïs, ă ducenn sjïad, qor ăn oiĕ in xirj, qam in oiĕ ăn xam, acăs bæærtj in oiĕ nă cancedje.” Xuuă sjï sjïs acăs doscel sjï ăn xooră, acăs duuertt sjï lesj feen ă qromu sjïs co tuunj ă xooră,—cŏ rŏ sji feen ĕnnjïsjăl. Xrom sjee sjïs, acăs anuuirj fuuirj sjï qrom ee, xa sjï stjæx ins ă xoor’ ee, acăs çridj sjï ăn xooră erj, acăs duuertt sjï lesj co wanitt sjee ansjin co djicu Cobaan ooc acăs sjæn Cobaan ă walje, acăs luuăx ă sïhirj. Xor sjï qontăs ec Balăr Beemăn co ro waq a _confinement_, eki co dj icu Cobaan ooc acăs sjæn Cobaan a walje. Xor sjee lljoofwe llonc acăs xirj sjee a walj iăd feen acăs ă paaiĕ; acăs lig sjisje maq Walăr Beemann erj æsj egesăn. Nuuirj ă vï sjïăd ec imæxt ă walje, dj ïări Balăr Beemăn cŏ Cobaan, kee ăn gouĕ jofitt sjee ă xirju ïărĕnaxă lee hï ăn xuuirtj. “Nïl eeăn gou’ in Eerinn is fæær nææ Cavidjïn Coo.” Nuuirj ă hænik sjæn Cobaan ă walje duuĕrtt sjee lee Cavidjïn Coo căn eeăn paai erj bih ă claqu wuui, erj ïărenaxă ă jaanu con quuirtj, ææx ă çlas:—çaa curti fuuiĕ fïhje barillje co lïnitt sjï lee bannjĕ nă fïhje barillje.

Sjkrïu ansjin Balăr Beemăn co djï an Cavidjïn Coo, co dooritt sjee çoo ăn çlas, ææx ă ïĕrănaxa ă jaanu con quuirtj: ææx njï huc sjee ăn wuuĕrăx çoo nuuirj ă xirj sjee egĕ ăn çlăs; acăs vïs egĕ co nnjimoott sjï wuuă, nuuirj næx duc sjee çoo ăn wuuĕrăx.

Sjee ăn marăcu jaanitt Cavidjïn Coo ănsjin lee hole Cæsjkiăx ă hicu ege;—æn çlas ærje acăs ă hoort egĕ slaan ă walje ă trænoona; jaanitt sjee qlæve cŏ holĕ cæsjkiăx ă dj ærju ï. Dj ïsitt sjï feeŭr Qruuăxaan Qonăxtă ăn laa, acăs d’ oolitt sjï djox ă Lax Eeăxirj ă Cuuicălu ă trænoona.

Hænig Kïăn waq Qaantje egĕ, cŏ waadd sjee qlave djaanti. Duuert sjee lesj cŏ nnjaanu, ææx cur ă bee ă warăcu ă vee egĕ, co coihitt sjee ăn çlas ærje ăn laa sjin. “Næ măr rŏ sjï læt ă walje acăm trænoona, qoihi tuu do hjinn ă ligin sjïs erj anj ïnuur co mani mee an kinn jïĕt, lee do xlave feen.”

Dj imi Kïan waq Qaantje acăs ruc sjee grjim robel orhi. Nuuirj ă hænik sjee ă walje trænoonă, “Sjo ï, mwihj, ă çlas” er sjesjăn lee Cavidjïn Cou. Vï Cæsjkiăx esti ins ă hjæærtă, Ridjirje ăn çaairje. Rjih sjee ămax, acăs duuĕrtt sjee lee Kïan waq Qaantje, “tææ ’n cou ă xirj ăn ouĕrtj in dŏ xlave, acăs măr rŏ grjim acăd erj njï bee buui imăru acăd.” Nuuirj ă xuui Kïan waq Qaantje estjæx njï q)ivne sjee ăn çlas ă xirj estjæx. Dj ïări Cavidjïn Cou çe “Kee wil ăn çlas?” “Sjo ï amwihj ec an doras ï.” “Xirj estjæx ï” er sjesjăn. Nuuirj ă xuui sjee amax, vï sjï imi. “Lig sjïs do hjinn erj ănj ïnuur, co mani mee ăn konn dïĕt.” “Tææ mee ïări onoorj hjrï laa ort lee col ă hïări.” “Veerhi mee sjin ditj” er sjesjan.

Dj imi sjee lesj ansjin acas vï sjee lljænuintj ă lorăc co dænik sjee co djï ăn ærige. Vï sjee sjïr acăs enjïăr erj ă traai, dææ tærentj ă cruuĕgĕ daa xlæcenn lee buuĕrhe enjeei nă clasjĕ. Vï fær amwihj erj ăn ærige in ă xorăx. Dj omirj sjee estjæx co djï ee, acas vï ăn fær sjin Mananaan bwï maq ă Ljirj. Dj ïări sjee çe “Kee ă taa ort ennju?” Dj ini sjee çoo. “Keeărd ă veerhaa con tjie d’ aaqu huu ins ăn aatj ă wil ăn çlas?” “Nïl dædi acăm lee toortj çoo.” “Njïr iări mee ort ææx lljæh ă ncruui tuu co djige tuu erj æsj.” “Veerhi mee sjin ditj” ers ă Kïăn waq Qaantje. “Bï ’s estjih ins ă xorăx.” Lee locen do huul, d’ aac sjee ee herj ă riaxtă nă fuuăriaxt; njir brjïhu eeăn grjim erjïu erj ăn ilaan-sjŏ, ææx djih sjïăd ă hole hoort bï fuuăr. Rjinn Kïăn waq Qaantje tjini, acăs hesji sjæ brjïh ăn vï. Nuuirj ă xuăli Balăr Beemănn co rŏ lehidj onn, hooc sjee estjæx na qookerje, acăs nă sjgeeăli, acăs ănj ær tjini ee. _Well_; vï ææn ïen ăwaain ec Balăr Beemann acăs rjinnju taricerææxt cur bee ăn maq eki ă warahu ăn t-æherj woor. Xoi sjee ănsjin in ă _confinement_ ï, fwatjïs co ræhi anj ær dææ xooirj, acăs ee feen ă veeuv lee vïa eki; acăs sjee ăn _companion_ eki, _dummy_ mra̧a̧. D’aac Mananaan buui co Kïan waq Qaantje—clas erj bih ă luqett sjee la̧a̧u erj fwosceltj acăs dridj nă jeei. Vï sjee c’ ouărq erj Balăr Beemann ă çol co djï ăn tjæx-sjo donnj ïĕn lee bïa eki; acăs xuuă ’sjee feen nă jeei co djï ăn tjæx; acăs loc sjæ la̧a̧u erj ăn clas, acăs doscĕl ăn dorăs; njï wuuirj sjee æx ăn vertj wan onn. Rjinn sjee tjinni çoofwe. Vï sjee tjææxt onn erjïu, cur qasu dinĕ qlanne orhi. Vï sjee col ec imææxt ansjin nuuirj ă rucu ă paasjdje. Xuuă sjee cŏ djï ăn rjï acăs duuĕrtt sjee lesj cŏ coihitt sjee imæxt. “Tige n imæhă?” er sjesjăn. “Taa, djeerji mælhoo çam oo hænik mee in ăn ilaan-sjo. Qoihi mee imæxt.” “Kee an mælhu ee?” er sjesjan. “Qasu dine xlanne orrăm.”

Vï bertj waq çoo erj ăn ilaan elĕ fjoolăm drïaxta. Hænik sjïăd ă waljĕ erj xuuirtj ec ăn æherj. “Æherj” ers ă fær aqu, “xirji dŏ sjgeeăli, dŏ qookerjĕ acăs d’ ær tjinu dŏ haai feric ort.” Vï Kïăn waq Qaantje c eesjtjæxt çaa rææitj, xuuă sjee cŏ djï ăn ïĕn Walăr Beemann, acăs dj’ ini sjee ăn sjgeeăl dih ă d’inisj ă drïhaar. “_Well!_” er sjisje, “taa sjee ăn am acăd ă veeh c’imææxt anisj. Sjin ï, qruuăxt erj ă walle, buuărax ăn clasje, acăs beei ăn çlas xoo luuă læt; acăs toor læt ăn paasjdje.” Dj imi sjee acăs ănuuirj ă hænik sjee co djï ăn _spot_ ă xirj Mananaan ămax ee vï Mananaan onn erj ă _spot_. “Bï estih ins a xoræx” ers ă Mananaan; “acăs djaan djefirj, nææ baaihi Balăr Beemann sjinn maa hig lesj ee; ææx is muu ăn drïăxtă taa acamsă naa ege,” ers ă Mananaan Bwï waq ă Ljirj. Lljeem sjee estjæx ins ă xorăx acăs lljeem ăn çlas estjæx xoo lluuă lesj. Lljæn Balăr Beemann ïăd, acăs hooc sjee ăn ærige in ă stirm, rive acăs nă jeei: njï rjinn Mananaan ææx ă la̧a̧u ă hïnu amax acăs rjinn sjee ăn ærige kuun. Lljæs Balăr ăn ærige rive, duul lee co nuuihitt sjee ïăd; ææx xoih Mananaan amax qlox acăs xirj sjee es ăn ærige.

“Nisj, ă Hhjïan waq Qaantje, tææ tuu slaan, saawalti ins ă walje; acăs keeărd ă verhis tuu ljom erj ă hon?”

“Njïl dædi acăm lee toortj ditj ææx ă paasjdje acăs nji rææhimwidj ă djaanu çaa llje çe, ææx verhim çitj ĕlig ee.”

“Tææ mee bwïăx ditj: sjin ee ăn rud ă vï mee ïări. Njï veei eeăn cæsjkiăx ins ă doun qoo maih lesj,” ers ă Mananaan.

Hooc sjee suuăs lee klæs luu acăs cæsjqu ee. Sjee ăn tænim ă waasjtje Mananaan erj, ă Doll Daana. Vï sjee acăs Mananaan laa amwihj erj ăn ærige, acăs hænik sjïăd _fleet_ Walăr Beemănn ă sjoolu.

Xirj Doll Daană faainnje, erj a huul, acăs hænik sjee ăn t-æher moor erj ă _deck_, a spasjdooræxt. Njï rou ’s ege cur bee ee ăn t-æher moor. Losjk sjee lesj _dart_ es ă fooqă acăs warĕ sjee ee. Vï ăn tærăcerææxt _fulfil_-aaltji ănsjin.

BRJEEĂXT ĂN DOONJ.

_Dialect of Glencolumkille, co. Donegal._

Vi rjï ănsjin acăs njï roo egĕ æx ăn maq ăwaain. Vï sjee ’mwih ă sjelig. Vï sjee col hæært nă relig. Vï kærher ins ă relig acăs qorp aqu. Vï feeăx erj ă xorp. Xuui maq rjï estjæx. Dj’ esă sjee cŏdjee vï orhu. Ers ă fær “Tææ feeăxă oinnjĕ erj ănj ’ær ă tææ maru. Nïl mee sææsta qorp ă xor, cŏ nnjææli çææ waq tææ ănsjŏ cŏ nnjïŏli sjeeăd nă feeăxă.” “Nil sjinn ææbŭlt ă nnjïŏl” ers ă fær aqu. “Tææ quuig font oimsă” ers ă maq ă rjï. “Veerhi mee çïv ee erj ă qorp ă xor.” Huc sjee çooif na quuig font. Qwirju ăn qorp. Dj ’imi maq ă rjï nă helig. Xuuă sjee ă walje trænoonă. Madjin laar nă waarăx vï sjnææxt ann. Xuuă sjee ămax ă helig erj ă tjrææxtă. Warĕ sjee prjeeăxaan duh. Hæs sjee nă hjonn acăs d’ ouĕr sjee erj. Duur sjee n intjin heen nææx boositt sjee væn ă xïĕ æx ă væn ă meeu ă kinn qoo duh lee kletj anj eein, noo qrækonn qoo gæl lesj ă tjrææxtă, gruuie qoo djærăc lesj ăn il. Hæne sjee ă walje. Laarnă waarăx nuuirj ă dj eerji sjee njï sjee heen acăs dj imi sjee lesj cŏ waadd sjee ăn væn-sjo. Nuuirj ă vï sjee sjuul lesj tæmăl, qæsu buuăxoll ruuă doo. Væni ă buuăxŏll doo. Dj esă sjee qææd ă vï sjee col. Dj inisj maq ă rjï doo çŏ ră sjee col cŏ vekitt sjee ăn ouĕrq ăwaain erj ă væn sjin. “’S fæær misj’ æsdoo” ers a buuăxol ruuă: “Codjee ăn tuu-ărăsdăl vees tuu ïări?” “Lljæh ă sïræhæmwidj konn laa acăs blïĕn.” Hjuul ă vertj lljoofwĕ cŏ roo ’n træænoon’ ann. Ers ăn fær ruuă “tææ fær mwintjĕræx duusă nă xooni ’s ă xillj-sjŏ hïs. Fan his’ ănsjŏ cŏ dj ige misje nïs.” Xuui ăn fær ruuă sjïs cŏ tjæx ăn æhi. Vï ăn faahăx nă hïe erj qahirj ec ăn tjini. “Onkĕl jïlisj” ers ăn fær ruuă “mar sjoo tææ tuu?” “Sjææ çine wintjerje jïlisj; cŏdjee tææ tjææxt orrăm?”

Ers ăn fær ruuă “Rjï ăn Doon hirj woor-wantjrææt tjææxt nuuăs ănsjin lee dŏ waruĕ. Coo ă walăx ă hileshuu.” (?) “Tææ tjææx ïĕrennj oim mwïh ănsjŏ. Clasææl mee stjæx ann.” Clasææl sjee ăn fær estjæx. Xuuă sjee insjerj ă woisjter. Huc sjee ă woisjter huuas cŏ tjæx ăn æhi. Rinn sjee roi ă supæær. Xuuă sjeeăd ă llïĕ.

Sjee ăn jeemnæx vï ec ăn æhăx erj madjin “Woscel ïăd.” Xuui ă fær ruuă insjerj. Dj esă sjee cŏdjee vï erj? “Tææ mee xooirj ă veeh reei lesj ăn oqrăs. Lig ămax es sjo mee klisju.” (?) “Njï liki mee ’max huu” ers ă fær ruuă co nj insji tuu duh qou’l ă qlooxă dorăxă.” “Sjin rud næx n’ insji mee don ’ine cŏ brææ.” “_Well!_ maa’s fæær læt căn insje noo veeh ănsjin co waa tuu baas.”

“Ol ă ră mee nïs fwidj ann, tææ sjee qroxt in ă lljeehidd-sjŏ _room_.”

“Tææ ’s oimsă” ers ă fær ruuă, “qou’l sjee; bï hise ănsjin ætts tol læt.” Nuuirj ă xooli ăn fahax næx wïtt sjee ămax, huc sjee lljeem ’max edjirj çææ ronqă don tjæx ïărenj. Rinnju çææ lljeh doo. Hitj lljæh ămwih acăs lljæh estih. Xuui ă fær ruuă cŏ tjæx ăn æhi. Rinn sjee reei ă mrikwast. Huc sjee lljoofwe nnjært ooirj acăs ærigidj;—çææ jæræn acas çææ jïŏlledj. Dj imi sjeeăd lljoofwe co ro ’n trænoon’ ann, co d’æni sjeeăd estjæx ă collj elĕ.

[In this wood is another giant, from whom in the same fashion he obtains the “broocă sjlouănă”; and then they go on to another wood, in which is another giant, from whom they obtain the “qelev solaste.”]

“Nisj” ers an fær ruuă, lee nă woisjter “bïmwidj ă tjæxt ă welje: tææ ăr sææih oinnj. Nææ coo ăn tasi nïs fwidje. Væn ă wil tuu tærentj orhi—nïl æn xrænn ins ă xollj næx wil konn dine qroxt erj, æx æn qrænn ăwaain tææ fwirjææxt lee dŏ hjonn-să. Pilamwidj ă walje” ers ă fær ruuă. “Njï rææhe mee ă walje xïĕ” ers ă maq ă rjï “co veki mee ’n ouĕrq ăwaain erj ă væn sjin.”

Xo sjeeăd ăn tasi co djæhi sjæd (co) tjæx ă rjï. Rinn ăn rjï fwaruætje woor rive. Claq sjeeăd ăn ïneerj. Xa sjeeăd ăn ïh ec ool acăs lee _sport_. Nuuirj ă vï sjïăd nă sïĕ ec nă supæær hæne sjisj ănuuăs ă tjæx baar. Vï ăn konn qoo duh lee etje ănj eein, qrækon qoo gæl lesj ă tjrææxtă acăs cruuïe qoo djærăc lesj ăn il. Hæne sjï æd lljoofwe ’n ææitj ă ră sjeeăd ec ïhĕ. Xa sjï qïăr insjerj. Duur sjï lesj mar meeu qïărsăn egĕ lee toortj dih maarăx co mwinett sjï ăn konn dih. Ruc sjee erj ă xïăr. Xor sjee sjïs in ă fooq’i. Nuuirj ă vï sjeeăd ă col ă llïĕ, ers ăn fær ruuă lesj “ouărq ă wil ă xïăr oiăd.” Xor sjee veeur in ă fooqă.