Selections from Early Middle English, 1130-1250. Part 1: Texts

Chapter 5

Chapter 53,998 wordsPublic domain

Ac þoðre habbeð same [&] grame [&] oðer fele sore[gh]e. Þe dom {s}al ben sone idon ne last hit nowiht longe Ne sal him noman mene þar{}of strencðe ne of wronge 170 Þo sulle habben hardne dom þe here waren hardde Þo þe euel hielden wreche men [&] euel la[gh]e arerde. Elch after þat he haueð idon sal þar ben þanne idem{d} Bliðe mai he þanne ben þe god haueð wel iquemd.

[Linenotes: 169. _sal_] _þal_ MS. || 173. _idemð_ MS.]

+Alle þa þi sprunge boþ+ of adam [&] of eue. Alle hi sculen cumen þider for soðe we hit ileueð. þa þe habbeð wel idon efter hore mihte. 175 to houene riche hi sculen faren forð mid ure drihte. Þa þe habbeð doules werc idon. [&] þer inne bo ifunde. hi sculen faren forð mid him in to helle grunde. Þer hi scule{n} wunien a buten are [&] ende. Ne brekeþ neure drihte helle gate for lesen hi of bende. 180

[Linenote: 178. _mid [m.][i.][d.]_ MS.]

Alle þo þe sprunge beð of ada{m} [&] of eue 175 Alle hie sulle þider cume for soðe we hit ileued. | Þo þe habbed wel idon after here mihte [f. 4v To heueriche hie sulle fare forð mid ure drihte. Þo þe deueles werkes habeð idon [&] þar{}inne beð ifunde Hie sulle fare forð mid hem in{}to helle grunde. 180 Þar hie sulle wunien abuten ore [&] ende. Brecð nafre eft crist helle dure for lesen hem of bende

[Linenotes: 180. After _fare_, _þ_ elided.]

+Nis na sullic þech hom bo wa [&] hom bo uneade.+ Ne scal neure eft c{ri}st þolie deþ for lesen hom of deaþe. Enes drihten helle brec his fro{n}d he ut brochte. him solf he þolede deð for him . wel dore he hom bohte. Nalde hit mei do for mei. ne sust{er} for broðer. 185 nalde hit sune do for fader. ne na mon for oðer.

Nis no sellich þeih hem be wo [&] þeih hem be uneaðe Ne sal nafre eft crist þolien deað for lesen hem of deaðe. Ænes drihten helle brac his frend he ut brohte 185 Him self he þolede deað for hem wel diere he hes bohte. Nolde hit mo[gh]e don for mai ne suster [for] broðer Nolde sune don for fader ne no man for oðer.

+Vre alre lau{er}d+ for his þrelles ipined wes a rode. vre bendes he unbon[d] [&] bohte us mid his blode. We [gh]eueð | uneðe for his luue a stuche of ure brede. [f. 63v Ne þenke we noht [þ/] he scal deme þa q{ui}ke [&] þa dede. 190 Muchele luue he us cudde. walde we hit und{er}sto{n}de [þ/] ure eldre misduden{;} we habbeð uuele on honde. Deþ com in þis middenerde þurh þes doules honde. [&] sake [&] sor[gh]e [&] swinc a wat{er}e [&] a londe.

Vre alre louerd for his þralles ipined he was arode Ure bendes he unbond [&] bohte us mid his blode. 190 We [gh]ieueð uneaðe for his luue a steche of ure breade Ne þenche we naht þar þat sal deme þe q{ui}ca [&] þe deade. Muchel luue he us kedde wolde we hit understonde. Þat ure elderne mi`s´duden we habeð euel an honde. Deað cam in þis middenærd þurh ealde deueles onde 195 [&] senne [&] sore[gh]e [&] iswinch awatere [&] [a]londe.

[Linenote: 194. _misduden_] _u_ over _[e.]_ MS.]

+Vre forme fader+ gult. we abu[gh]eð alle. 195 [eal his óf spring efter hi{m}. en hearme is bi{}fealle.] þurst [&] hunger. chele [&] hete. helde [&] unhelðe. þurh him deð com in þis middenerd [&] oðer uniselðe. Nere na{}mon elles ded ne sec ne nan unsele. ac mihten libben eure ma a blisse [&] a hele. 200 lutel hit þu{n}cheð moni mon. ac muchel wes þa su{n}ne. for hwam alle þolieð deð þe comen of hore cunne.

[Linenote: 196. Supplied from MS. e.]

Vre foremes faderes gult we abugeð alle Al his ofsprung after him in harem is biualle Þurst [&] hunger. chele [&] hete [&] alle unhalðe. Þurh deað cam in þis midden{}eard [&] oðer unisalðe. 200 Nare noman elles dead ne sic ne unsele Ac mihte libbe afremo ablisse [&] an hale. | Litel lac is gode lief þe cumeð of gode wille. [f. 5r [&] eðlate muchel [gh]ieue þan his herte is ille Litel hit þuncheð maniman ac muchel was þe senne 205 For hwan alle þolieð deað þe comen of here kenne

+Hore sunne+ [&] ec ure a[gh]en sare us mei of{}þinche. þurh su{n}ne we libbeð alle in sor[gh]e [&] in swinke. Suððen God nom swa muchele wrake for are misdede{;} 205 We þe swa muchel [&] swa ofte mis{}doð. we mu[gh]en eðe us adrede. Adam and his of{}spru{n}g for are {b}are sunne. Wes fele undret wintre an helle pine [&] an unwunne. þa þe ledden hore lif mid unriht [&] mid wrange. buten hit gode`s´ milce do ho sculen bon þer wel longe. 210 Godes wisdom is wel muchel [&] alswa is his mihte [&] nis his milce naut lesse. ac bi þan ilke iwichte.

[Linenotes: 203. _[h.][o.][r.][e.] ure_ MS. || 207. _bare_] _þare_ MS. || 210. _do_] _do[n.]_ MS.]

Here senne [&] ec ure o[gh]en us mu[gh]e sore of{}þunche For senne we libeð alle her in sore[gh]e [&] in swunche. Seðen god na{m} swo mukel wrache for one misdede We þe swo ofte misdoð we mu[gh]en us eaðe ofdrade. 210 Adam [&] al his ofspreng for one bare senne. Was fele hundred wintre an helle a pine [&] unwenne. Þo þe ladeð here lif mid unrihte [&] mid wronge Bute hit godes milce do hie sulle wunie þar longe. Godes wisdom is wel muchel [&] alsse is his mihte 215 Ac nis his mihte nowiht lasse ac biðer ilke wihte.

[Linenotes: 207. After _mu[gh]e_, _rewen_ deleted MS. || 210. _þo_ altered to _þe_.]

+Mare he ane mei+ for{}[gh]euen. þen | al folc gulte cunne. [f. 64r Sulf douel mihte habbe{n} milce. [gh]if he hit bigunne. Þa þe godes milce secheð{;} he iwis mei ha ifi{n}den. 215 Ac helle king is are{}les with þa þe he mei binden. þe þe deþ is wille mest{;} he haueð wurst mede. His ba{þ} scal bon wallinde. his bað sca{l} bon berni{n}de glede.

[Linenotes: 218. _ba[þ/]_ MS. || _scal_] _scab_ MS.]

More he one mai[gh] for[gh]ieue þan alle folc gulte cunne Self deuel mihte habben milce [gh]ief he hit bigunne. Þeþe godes milche secð iwis he mai hes finden Ac helle king is ore{}leas wið þo þe he mai binden. 220 Se deð his wille mast he sal habbe werest mede His bað sal be wallinde pich his bed barnende glede.

[Linenotes: 213. After _lif_, an erasure, on which _mid_. || 214. _do_ corr. out of _to_. || 215. _mulchel_ MS. || After _[&]_, an erasure.]

+Wurst he deð his gode frond{;}+ þenne his fulle fond{;} God scilde alle godes frond. a wih swilche freonde. 220 Neure in helle hi com. ne þer ne come reche. þach ich elches worldes wele. þer me mahte feche [þ/] his wulle seggen on þat wise men us seiden. [&] aboken hit writen þer [me] mei hit reden. Ich hit wille seggen þan þe hit hom solf nusten. 225 warni hom wið hore unfrome. [gh]if ho me wulleð lusten. vnd{er}stondeð nu to me edi men [&] arme. Ich wulle tellen of helle pin{;} [&] wernin ow wið herme. In helle his hunger [&] þurst{;} twa uuele iuere. þas þolieð þa [þe] weren maket niþinges here. 230

[Linenote: 229. _[i.][s.] his_ MS.]

Werse he doð his gode wines þan his fiendes God silde alle godes friend wið swo euele friende. Nafre an helle ine cam ne cumen ich þar ne reche 225 Þeih ich aches woreldes wele þare mihte feche. Þeih ich wille seggen eow þat wise men us saden [&] [a] boc hit is write þar me hit mai rade. | Ic wille seggen hit þo þe hit hem self nesten [f. 5v [&] warnin hem wið here unfreme [gh]ief hie me willeð hlesten. 230 Vnderstondeð nu to meward eadimen [&] arme Ich wille tellen eow of helle pine [&] warnin eow wið harme. An helle hunger [&] þurst euel two iferen. Þos pine þolieð þo þe ware meteniðinges here.

[Linenotes: 225. Before _reche_, _þ_ erased MS. || 230. After _here_, an erasure of one letter MS.]

+Þer is waning [&] wow.+ eft{er} eche streche. ho fareð from hete to hete. [&] hech to frure þe wreche. þenne hi bið in þere hete{;} þe chele him þunchet blisse. þenne hi cumeð eft to þe chele{;} of hete hi habbeð misse. hi hem deð wa inoch nabbeð hi nane blisse. 235

Þar is woning [&] wop after ache strate 235 Hie fareð fram hate [to] chele fra{m} chele to hate. [Þ]an hie beð in þe hate chele hem þuncheð blisse [Þ]an hie cumeð eft to chele of hate hie habbeð misse. [E]iðer doð `hem´ wo inoh nabbeð none lisse.

+Nute hi hweþer hem deþ {w}urs+ mid neure nane wisse. hi walkeð eure [&] secheð reste | ac `ho´ ne mu[gh]en imeten. [f. 64v for{}þi þe ho nolden þe hwile [þ/] ho mihten here sunne beten. ho secheð reste þer nis nan. for{}þi ne mu[gh]en hi es finden. Ac walkeð weri up [&] dun{;} se wat{er} deþ mid winde. 240 þo boð þa þe weren her a þanke unstedefeste. [&] þa þe gode biheten heste [&] nolden hit ileste. þa þe god werc bigunnen [&] ful enden hit nolden.

[Linenotes: 236. _wurs_] _þurs_ MS. || 237. _m[o.]u[gh]en_ MS.]

[N]iten hweðer hem doð wers to nafre none wisse. 240 [H]ie walkeð afre [&] secheð reste ac hie hes ne mu[gh]en imeten. [F]or{}þi þe hie nolde þe hwile hie mihten here senne beten. [H]ie sec`h´eð reste þar non nis ac hie hies ne mu[gh]en ifinden. [A]c walkeð weri up [&] dun se water doð mid winde [Þ]at beð þo þe waren her an þanc unstedefaste 245 [[&]] þo þe gode biheten aihte [&] hit him ilaste. [[&]] þo þe god werc bigunnen [&] ful endin hit nolden.

+Nu witen her.+ [&] nuðe þer. [&] nusten hwat hi wolden. þer is bernunde pich hore saule to baþien inne. 245 þa þe ledden here lif in werre [&] in winne. þer is fur [þ/] is undret fald hattre. þene bo ure. Ne mei q{ue}nchen salt weter ne uersc of þe burne. þis is [þ/] fur [þ/] efre bernd ne mei nawiht hit que{n}chen{;} Þer inne boð þa þe was to lof wreche men to swenchen. 250 þa þe weren swikelemen [&] ful of uuel wrenchen. þa þe mihten uuel don. þe þe lef hit wes to þenchen. Þe luueden tening [&] stale. hordom [&] drunken. [&] a doules werche bliþeliche swunken.

[N]u waren her [&] nu þar [&] nesten hwat he wolden [Þ]ar is pich þat afre walleð þar sulle wunien inne [Þ]o þe ladeð here lif on werre [&] an unwinne. 250 [Þ]ar is fur þis hundredfeald hatere þan be ure. [N]e mai hit quenche salt water ne auene stream ne sture. [Þ]is is þat fur þat afre barneð ne mai no wiht [hit] quenche. [Þ]ar{}inne beð þe was to lef wreche men to swenche. | Þo þe [waren] swikele men [&] ful of euele wrenchen. [f. 6r [&] þo þe mihten euel don [&] lief hit was to þenchen. 256 Þe luueden rauing [&] stale hordom [&] druken [&] an defles werkes bliðeliche swunken.

[Linenotes: 248. _[m.]esten_ MS. || 250. After _[&]_, _h_ erased MS. || 258. _bliðeliche_] second _i_ corr. out of _l_.]

Þa þe weren swa le{s}e [þ/] me ho{m} ne mihte ileuen. 255 Med{}ierne domes men. [&] wro{n}gwise reuen. [þ/] oðer mo{n}nes wif lof. his a[gh]en et{}lete. þo þe sungede muchel{;} a drunke [&] an ete. þe wreche mon binom his ehte. [&] leide his on horde. [þ/] lutel let of godes borde. [&] godes worde. 260 [&] þo þe his a[gh]en nalde [gh]euen þer he isech | þe node [f. 65r Ne nalde iheren godes sonde. þenne he hit herde bode. Þe [þ/] is oðers mo{n}nes þing. loure þene hit sculde. [&] weren to gredi of solure [&] of golde. [&] þa þe untrownesse duden þon þe ho scu`l´den bon holde. 265

[Linenote: 255. _lese_] _lele_ MS.]

Þo þe waren swo lease men þat mes ne mihte leuen Med[gh]ierne domes men [&] w`r´ongwise reuen. 260 Þo þe oðer mannes wif was lief her o[gh]en eðlate [&] þo þe sunegeden muchel on druken [&] on ate. Þe wreche men binomen here aihte [&] leide his on horde. Þe litel lete of godes bode [&] of godes worde. [&] þe his o[gh]en nolde [gh]ieue þar he iseih þe niede 265 Ne nolde ihere godes men þan he sat at his biede. Þo þe was oðer mannes þing leuere þan hit solde [&] waren alto gradi of siluer [&] of golde. Þo þe untrewnesse deden þan þe he solden ben holde.

[Linenotes: 261. After _was_, erasure of three letters MS. || 263. After _men_, one letter erased.]

[&] leten þet ho sculden don. [&] duden [þ/] ho wolden. Þa þe weren eure abuten þisse worldes echte. [&] duden al [þ/] þe laþe gast hechte to [&] tachte. [&] alle þe þen anigewise doulen i{}que{m}de. Þa boð nu mid him in helle fordon [&] fordemet. 270

[Linenotes: 267. _we[n.]ren_ MS. || 269. _iquemde_] _iquende_ MS.]

[&] leten al þat hie solden don [&] deden þat hie wolden. 270 Þo þe waren [gh]ietceres of þis wereldes aihte [&] dude al þat þe loðe gost hem tihte to [&] taihte. [&] Al `þo´ þe ani{}wise deuel iquemde Þo beð mid h{i}m in helle fordon [&] demde.

[Linenote: 274. _hem_ MS.]

(EGERTON MS., SECOND COPY.)

Bute þá þe óf{}ðufte sare heore mis{}dede. [f. 69r [&] gunne heore gultes beten [&] betere líf læde. Þer beoð neddren [&] snaken. éuete [&] frute. þa tereð. [&] freteð. þe uuele speke. þe nið fulle. [&] te prute. Neure sunne ðer ne scínð. ne mone ne steorre. 275 þer is muchel godes hate. [&] muchel godes eorre. Æure ðer ís uuel sméch. ðusternesse [&] eie. nis ðer neure oðer líht. ðene þe swierte leie. Þer ligget ladliche fund. in strange rakete[gh]e. [þ/] beoð þa ðe wére mid gode on heuene wel he[gh]e. 280 Þer beoð ateliche fund. [&] eisliche wihte. þas scule þa wrecche í{}fon. þe sune[gh]ede ðurh sihte. Þer is ðe laðe sathanas. [&] belzebud sé ealde. eaðe hi mu[gh]en beo óf{}dréd. þe híne scule bi{}healde.

[Linenote: 283. _is_ _[i.][s.]_ MS.]

Bute þo þe ofðuhte sore here misdade 275 [&] Gunne here gultes bete [&] betere lif lade. Þar beð naddren [&] snaken. eueten [&] fruden Þe tereð [&] freteð þo euele swiken þe niðfule [&] þe prude Nafre sunne þar ne sineð ne mone ne storre. Þar is muchel godes hete [&] muchel godes oerre. | 280 Afre þar is euel smech þiesternesse [&] eie [f. 6v Nis þar nafre oder liht þan þe swarte leie. Þar ligeð ateliche fiend in stronge raketeie Þat beð þo þe waren mid god angles swiðe heie. Þat beð ateliche fiend [&] Eiseliche wihten 285 Þo sulle þe wreche sowle isien þe sinegeden þurh sihte Þar is se loðe sathanas [&] belzebub se ealde Eaðe he mu[gh]en ben sore ofdrad þe sullen hes bihealde.

[Linenote: 277. _fruden_] _d_ corr. out of _ct_ MS.]

Ne mei nan heorte hit iðenche. ne tunge ne can telle. 285 hu muchel píne na hu uele sunden ínne helle. Wið þa pine ðe þer beoð. nelle ich eow naht leo[gh]en. nis hit bute gamen [&] gléo. eal [þ/] man mei hér dreo[gh]en. End [gh]ut ne deð heo{m} naht sa wá. ín ða laðe bende. | [þ/] hí witeð [þ/] heore píne sceal neure habbe ende. [f. 69v Þar beoð þa heðene men. þé w[´æ]re la[gh]e{}liese. 291 þe nes naht óf godes bi{}bode. ne óf godes hése. [U]uele cristene men. hí beoð heore ifere. þa ðe heore cristen{}dom. uuele heo`l´de hére. [[Gh]]ut hí beoð á wurse stede. on ðeré helle grunde. 295 ne sculen hí neure cume{n} út. for marke ne for punde. [N]e mei heo{m} naðer helpen þer. íbede ne elmesse. for nis naðer inne helle. áre ne for{}[gh]iuenesse.

[Linenote: 290. After _habbe_, _l_ erased.]

Nemai non herte hit þenche ne tunge hit ne mai telle Hwu muchele pine ne hwu fele senden in helle 290 Of þo pine þe þar bieð nelle ich eow naht lie Nis hit bute gamen [&] glie of þat man mai here drie. [&] [gh]iet ne doð hem naht alse wo in þe loðe bende Swo þat he witen þat here pine sal nafre habben ende Þar beð þe haðene men þe waren la[gh]e{}lease. 295 Þe nes naht of godes bode ne of godes hease. Euele cristene men hie beð here iferen Þo þe here cristendom euele hielden here. [&] [gh]iet he beð awerse stede aniðer helle grunde Ne sullen nafre cumen út for peni ne for punde. 300 Ne mai hem noðer helpe þar ibede ne almesse For naht solden bidde þar ore ne for[gh]ieuenesse.

[Linenote: 292. _mai_ corr. out of _marg_ MS.]

Sculde hi{m} éch man ðe hwile hé mu[gh]e óf ðas helle píne. [&] werni ech hís freond þer wið swa ich habbe mine. 300 Þá ðe sculden heo{m} ne cunne. ich heo{m} wulle teche. ich kan beon [gh]ief ich sceal. lichame [&] sawle leche. Léte wé [þ/] god for{}but. ealle manne cunne. [&] do wé [þ/] hé us hét. [&] sculde wé us wið sunne. Luuie we god mid ure heorte. [&] mid al ure mihte. 305 [&] ure émcristen eal us sulf. swa us lerde drihte. Eal [þ/] me r[´æ]t [&] eal [þ/] me singð. bi{}fore godes borde. eal hít hanget [&] bi{}halt. bi ðisse twam worde. {E}alle godes la[gh]e he fulð. ðe níwe [&] ða ealde. þe ðe ðas twá luue háfð. [&] wel hí wule healde. 310 Ac hí beoð wunder earueð{}healde. swá ófte gulteð ealle. Fór hít ís strang to stande lange. [&] líht ís to fealle. [A]ac drihte crist hé [gh]íue us strengðe. stande [þ/] wé mote. [&] óf ealle ure gultes `unne´ us cume to bote.

[Linenotes: 308. _eal_] _Eeal_ MS. || 309. _Ealle_] _alle_ MS. || _níwe_] _n_ corr. out of _r_.]

Silde him elch man þe hwile he mai wið þos helle pine. [&] warnie his frend þar wið swo ich habbe ido mine. Þo þe silde hem ne cunnen ich hem wille tache 305 [I]ch can ben aiðer [gh]ief isal lichame [&] sowle lache. | Late we þat god forbet alle mankenne [f. 7r [&] do we þat he us hat [&] silde we us wid senne. Luue we god mid ure herte [&] mid al ure mihte [&] ure emcristen alse us self swo us tached drihte. 310 Al þat me radeð [&] singed bifore godes borde Al hit hangeð [&] halt bi þese twam worde Alle godes la[gh]es hie fulleð þe newe [&] þe ealde Þe þe þos two luues halt [&] wile hes wel healde. Ac hie bieð wel arefeð{}heald swo ofte we gulteð alle 315 For hit is strong te stonde longe [&] liht hit is to falle. Ac drihte c{ri}st [gh]eue us strengðe stonde þat we moten [&] of alle ure gultes [gh]ieue us cume bote.

[Linenotes: 307. After _þat_, _w_ erased. || 313. _godel_ MS. || 315. _gulteð_] _t_ over _[d.]_ MS.]

++Wé wilnieð éfter woruld wéle. ðe lange ne mei leste. 315 [&] leggeð eal ure iswinch. ón ðin[gh]e unste`de´ feste. | Swunche wé for godes luue. healf [þ/] wé doð for æhte. [f. 70r ne béo wé naht swá óf bicherd. ne sa uuele bi{}kehte. [Gh]if wé serueden gode swa wé doð ermínges. mare wé hedden en héuene. ðenne eorles hér [&] kinges. 320 Né mu[gh]en hí werien heo{m} wið chele. wið þurste ne wið hunger. ne wið ulde. ne wið deaðe. þe uldre ne ðe [gh]eonger. Ac ðer nis hunger ne ðurst. ne dieð. ne unhelðe ne elde. of þisse riche wé ðencheð ófte. [&] of þere to selde.

We wilnieð after wereldes wele þe longe ne mai ilaste [&] legeð mast al ure swinc on þing unstedefaste. 320 Swunke [we] for godes luue half þat we doð for eihte. Nare we naht swo ofte bicherd ne swo euele bikeihte [Gh]ief we serueden god half þat we doð for erminges We mihten habben more an heuene þa[n] [gh]ierles [&] kinges Ne mu[gh]e we werien naðer ne wið þurst ne wið hunger 325 Ne wid elde ne wið deað þe elder ne þe [gh]eunger Ac þar nis hunger ne þurst. deað ne unhalðe ne elde. Of þesse riche we þencheð to ofte of þare alto selde.

[Linenote: 326. After _elde_, _ne wið elde_ MS.]

Wé scolden ealle us biðenche ófte. [&] wél ilome. 325 hwét wé beoð to whán wé scule. [&] óf hwán wé come. Hú litle hwíle wé beoþ hér. hú lange elle`s´ hwáre. hwét wé mu[gh]e habben hér. [&] hwét finde þere. [Gh]íef wé were wise men. ðis wé scolde ðenche. bute wé wurðe us íwer. ðeos woruld wule us for{}drenche. 330 Mest ealle men he [gh]íueð drinche. óf ane deofles scenche. hé sceal hi{m} cunne sculde wél. [gh]íf hé híne nele screnche.

We solden biþenchen us wel ofte [&] ilom{e} Hwat we beð to hwan we sullen [&] of hwan we come. 330 Hwu litle hwile we bieð her hwu longe elles [h.]ware Hwat we mu[gh]en habben her [&] hwat we findeð þare. | [Gh]ief [we] waren wise men þus we solden þenchen [f. 7v Bute we wurðen us iwar þis wereld us wile drenchen Mast alle men hit [gh]ieueð drinken of on euele senche 335 He sal him cunnen silde wel [gh]ief hit him nele screnche.

[Linenote: 329. _ilomo_ MS.]

++Mid ealmihti[gh]es godes luue. ute wé us bi{}werien. wið ðises wrecches woreldes luue. [þ/] hé ma[gh]e us derien. Mid festen ælmes [&] ibede. werie wé us wið sunne. 335 Mið ða wepne ðe god haueð. bi{}[gh]íten man cunne. Léte wé þe brade strét. [&] ðene wei bene. þe le{t} [þ/] ni[gh]eðe dél to helle of manne. [&] ma ich wéne. Gá wé ðene nærewne wei. [&] ðene wei grene. ðer forð fareð litel folc. ac hit is feir [&] scéne. 340 Þé brade strét is ure íwill. ðe ís us lað to forl[´æ]te. þa ðe eal fol[gh]eð hís íwill. fareð bi ðusse stréte. Hí mu[gh]en lihtliche gán mid ðere under{}hulde. ðurh ane godlíese w{u}de `in{}to´ ane bare felde. [f. 70v

[Linenotes: 338. _let_] _[l.]ec_ MS. || 344. _wude_] _wade_ MS.]

Mid al{}mihtin godes luue úte we us biwerien [W]ið þesses wreches woreldes luue þat hit ne mu[gh]e us derien. Mid almesse. mid fasten [&] mid ibeden werie we us wid senne. Mid þo wapne þe god haued [gh]ieue alle man{}kenne. 340 [L]ate we þe brode strate [&] þane wei[gh] bene [Þ]e lat þe nieðe dal to helle of manne me mai wene. Go we þane narewe pað [&] þene wei grene [Þ]ar forð fareð wel litel folc [&] eche is fair [&] isene [Þ]e brode strate is ure wil. þe is loð te læte. 345 [Þ]o þe fol[gh]eð here iwil hie fareð bi þare strate. [H]ie mu[gh]en lihtliche cumen mid þare niðer helde [Þ]urh one godelease wude to one bare felde

[Linenote: 343. _Gowe_ MS.]

[Þ]e nærewei ís godes hése. ðer forð{}fareð wél fiewe. 345 [þ/] beoð ða ðe heo{m} sculdeð [gh]eorne wið [´æ]che un{}ðeawe. [Þ]as gað uníeðe [gh]eanes ðe clíue. a[gh]ean þe hea[gh]e hulle. ðas leteð eal heore a[gh]en wíll. for godes hése to fulle. [G]a wé alle þene wei. for he us wule bringe. mid te feawe feire men. be{}foren heuen kinge. 350 Þer is ealre murhðe mest. mid englene sange. ðe ís a þusend wintre ðer. ne ðincð hi{m} naht to lange. Þe ðe lest haueð. hafð swa michel [þ/] hé ne bit namare. þe ða blisse for ðas for{}lét hít hi{m} mei reowe sare. [N]e mei nan uuel ne na wane beon inne godes riche. 355 ðeh þer beoð wununges fele. æch oðer uniliche.