Part 2
Aa, Faa'r er bløwen en rigtig værkle[18] Stod'er, er han! Han haar wal taft i æ Kwot[19], som han plejer.
[18] _værkle_, urimelig.
[19] _Kwot_, Kort.
=Visti=.
Hør, tror du den _Helle_ kommer te Fest i Maaen?
=Trine=.
Mads? Det gjør han wal nok. Helsen skuld det da vær den først Stej, hwor _a_ war, te ett ogsaa han war i æ Hæl af mæ. Men nær vi passer paa aa holde wos te hinaan, saa blywer han wal træt aâ aa rend og bejs atter mæ.
=Visti=.
Hør, Trine, du lowed mæ jo egentlig, te a maatt vær ved dæ i Awten en bette Lidt. Vi haaj jo nøj, vi skuld snakk om.
=Trine.=
Ja, det gaar a heller ett fræ. Men du maa ett komm lig med det samm. Æ Hus maa først komm te Ro.
=Visti.=
Aa, Trine, du er iløwle en knusraar Pig. {(Kysser hende.)}
=Trine.=
Ja, a er vis ett saa slem. Men skuld en ett vær gued mod dem, en kan lid, hwem skuld en saa vær gued imud? {(Støj.)} Men tys! der kommer vis nu'e! Det er naturligvis mi Faa'r, der inu gaar og stegler. Rend nu di Vej, og kom saa ind te mæ si'n -- en jenle Ywblik. -- Men du ska vær skikkele!
=Visti.=
Haar a ett aaltid wot skikkele?
=Trine.=
Aa--aa! Men nu maa du virkelig skynd dæ!
{(Visti ud. Trine smider Livstykket.)}
=Wolle Rævsgaard=
{(halvt afklædt i Sovekammerdøren)}
Di Muer er ett rask, saa hun ment, det klogest war, te _du_ laa ind ved hind i Næt. Saa maa a jo si, om a kan klemm mæ sammel i _di_ Seng, for naturligvis skal en saa legg saa krum som en Foldknyw?
=Trine=
{(opbragt).}
Hwad er _det_ nu for nø Kunster, I hætter paa! Hwad skal a udrett ved aa legg derind!
=Wolle Rævsgaard.=
Kommer du, heller kommer du ett!
=Trine=
{(der er et Bytte for de stridigste Stemninger, siger omsider graadkvalt, mens hun styrter ud).}
Det haar da ogsaa den særest Gaang her i æ Gaard, a _haar_ kjend Maag te!
=Wolle Rævsgaard=
{(ordnende ved Alkoven, før han kryber ind).}
Ja, der er ihwerfald ett den bejst Gaang i den her.
{(Forsvinder bag Omhænget).}
=Visti=
{(træder kort efter ind paa Strømpefødder og uden Jakke og Vest; forsvinder i Alkoven hos =Wolle Rævsgaard=. Støj, Raab og Eder).}
=Visti.=
Av, av! Slip!
=Wolle Rævsgaard=
{(frem med Visti ved Øret).}
Der fanged a sgu Fedri-Mikkel[20]. Nu søen gaar æ te i _mi_ Gaard!
[20] _Fedri Mikkel_, den jydske Don Juan.
=Visti=
{(fortumlet).}
Ja men, der plejer du jo da aldrig aa legg.
=Wolle Rævsgaard.=
Det er altsaa ett æ først Gaang du er der!... Nej, som du sejer, a plejer ett aa legg der, men det war nok ett hiel aa æ Vej, atter hwad a sier, om a laa mæ der en Gaang imell.
=Visti.=
Ja, mæ og di Dætter holder af hweranner, det er wal en ærlig Sag.
=Wolle Rævsgaard.=
Nu det kalder du en ærlig Sag! -- Vil du ett lig følle mej herhen te æ Klok'hus[21], der tror a, mi Kjep staar, saa skal a gi dæ "ærlig Sag". Det blywer maaske ett saa fornywele en Warm som den, du er woen te aa faa ved mi Dætter, men du faar ta tetakk for en jenle Gaang!
[21] _Klok'hus_, den lange Uhrkasse.
=Visti=
{(truende).}
Dersom du slaar en jenneste Sla, saa forlaad'er a di Gaard i Maaen den Daa.
=Wolle Rævsgaard=
{(betænker sig).}
Naa, saa du vover aa tru mæ, din Rott'ung! Det _er_ Synd, men a faar jo læd dæ rend! {(Slipper, men raaber efter ham.)} Saasandt det ett haaj wot nu mødt Sommerdaw, hwor en staar og ingen Folk kan faa, saa skuld vi tow snaar ha skywt op med hinaan! {(Visti ud.)} Og _det_ er mi egn Kjød og Blod! Ja, hwad saa ett den gammel Degn i Ingedaal: "Den Herren giver en Datter, giver han en Kurv fuld af Sorger!"
{(Tæppe.)}
ANDEN AKT.
FØRSTE AFDELING.
{Sommeraften. En knoldet Kjærflade med Led og Ledstolper; Grøfter hist og her. Maanelyset falder bredt ned over en Aaflade, der bugter sig ud mod Nathimlen; langs Aabredderne Rør og Siv, længst ude Mosebryg. Til højre et =lysende Vækildsbaal=, om hvilket der danses af Mænd og Kvinder i Bondedragter. -- Man venter paa næste Dans, sveder og tørrer sig over Ansigterne. Per Søwren sidder paa en Forhøjning af Græstørv og stemmer Fjolen til en Springdans.}
=Anders Forkarl.=
Naa, Pejr, hwad blywer æ saa te! Kom nu med'en, men vi haar æ Warm.
=Per Søwren.=
Ja, how, how! Gi jer slirend[22] te æ! Der er laant te Minnat og længer te i Maaen. Og a maa først ha mæ en Skraa. For den, der skal kjør godt, han skal smør godt. {(Putter en mægtig Ville i Kjæben; griber Fjolen.)} Nu skal I hør mi Brumbassi!
[22] _slirend_, sindigt.
{(Spiller en Runddans[23]; de andre synger og danser til. Dansen standser. Enkelte Par strejfer omkring.)}
[23] _en Runddans_, f. Eks. "Æ Mand ud aa æ Haardhid" eller en anden typisk jydsk Folkedans.
=Anders.=
Skal vi nu ett legg wor Bjen fræ wos en Ywblik og si, om ett der skuld vær en bette Kukmand[24] aa find, der kund kluk lidt for wos; saa kund æ jo vær, te der war jen, der kund kwed wos en Vis saa læng. Hwor er Palle? Han kan jo saa manne, som der er Ærter i en Fjerdingkar.
[24] _Kukmand_, Gjøg, ogsaa Klukflasken.
=Alle.=
Ja; Palle skal syng!
=Palle Hjorddreng=
{(rejser sig op).}
Hwa ska _a_ syng?
=Trine.=
Syng den, du sang i Jaes, da a mødt dæ paa æ Wajs med æ Høwder.
=Palle=
{(synger =Tagfatvisen=, mens der gaar Flasker rundt i Laget med Mjød til Pigerne og Brændevin til Karlene).}
A haar tjent Jens Masen nu hal'anden Aar, skjønt han er en Asen _i_ og _om_ hans Gaard.
A maa pass hans Høwde, a maa ref hans Fyld[25]. -- Haar æ ett aa løw ve, saa faar a æ Skyld.
A haar gy hans Roesstok[26], a haar past hans Lamm, drøwen med hans Goesflok _aa_ og i æ Damm.
Rejen med hans Følkloj, fløtt en affentov[27], rend æ Gaard si Møll'boj, nær di anne sov.
Der haar ingen frej mæ, a haar hat æ streng, skjønt æ Stod'er stej mæ næjsten uden Peng.
... Kom mi bette Kipkal, kom mi bette Kwi! Hosbond han er hwipgal søen mud Awtensti.
Derfor maa du rapp dæ nu mi bette Gul; her haar a di Klap'træ; hwor haar du di Mul.
Bløw wor Hosbond hwipgal, det war ild aa spør, kom, mi bette Kipkal, med di løjen Ør!
[25] _ref hans Fyld_, ribbe Hønsefjer etc.
[26] _Roesstok_, Rosenstok.
[27] _affentov_, nu og da.
=Anders.=
Tak, Palle! Men vi maa ha mir af den Slaw, men vi _er_ ved æ.
Trine, nu maa _du_ syng.
=Trine.=
Hwadfor skal a?
=Anders.=
Jow; for du vil helst.
{(Trine rusker ham i Haaret.)}
=Anders.=
Av da! Syng saa den, du lær af hind, Ann Katrin, der løb omkring og tegged.
=Trine.=
_Hwem_, sejer du?
=Anders.=
Aa, det ved du da nok! Hind der war gywt med ham den flott Skrædder, som vi kaldt Greven af _Saksen_.
=Trine.=
Naa-aa!
{(Rejser sig op og staar lidt.)}
=Anders=
{(til Visti, som ligger lige op ad Trine).}
Aa, Visti, læd nu vær aa trækk hind i æ Bjen _saa_ læng. Det kan der jo blyw Tid te sin.
{(Visti dukker sig genert.)}
=Trine=
{(synger).}
Ung Kjesten red sine Foler til Vands, horrihej! Der sad ved Aaen den sorte Frans, horrihej. Og Frans han hvøvted[28], og Kjesten gled paa nøgen Fod i hans Arme ned -- hor-ri-hej!
Gud naade dig, Kjesten, i Franses Arm -- horrihej! du aldrig laa ved saa falsk en Barm, horrihej! Han lokker alle de Piger smaa, der færdes hist ved den dampende Aa -- hor-ri-hej!
Hvad hjælper Vægren en Pigelil -- horrihej! naar Natten kogler, og Manden vil -- horrihej. En Sivbusk ved en lullende Aa er svigefuld Grund at hvile paa, hor-ri-hej!
Det var alt langt over Midjenat, horrihej! før Kjesten fik sine Foler fat, horrihej. Saa blommende rød hun hjemad red; _hans_ Kys bestandig paa Kinden sved, -- hor-ri-hej!
Ej mere saa hun den sorte Frans, horrihej! ej mere rider _hun_ Føl til Vands, horrihej; men ofte gaar hun om Kvæld ved Aa, mens Taarer drypper paa Vrist og Taa, hor-ri-hej!
[28] _hvøvted_, vinked.
=Anders.=
Tak skal du ha, bette Trine. Frans war en Skurk, det vil a indrømm; men Piger med baar Fedder i Maanskjen er heller ett nem aa staa for for syndige Mennesker; de kan gjør jen æ broged nok med Hueser paa. -- Men nu maa vi ha nø andt i æ Spil, for her er fuedkold, saa æ Mand, han laa med hans Bjen i æ Bæk.
Æ Doeg bløder foruden og æ Swed forinden, saa vi taaler ett længer aa legg still. Men her baag ved er der en udmærket Liegplads; Per Søwren kan saa pust saa læng; der er inu en Par Stænk i æ Flask {(rækker ham Flasken)}. Mir faar du ett, for mir haar vi ett.
=Per Søwren.=
En Skjælm, der gir mir end han haar, læd mæ kuns faa æ Levninger!
=Anders=
{(snapper en af Pigerne om Livet og danser ud bag Baalet).}
Den her Vej med Sølvtøjet!
{(De andre følger.)}
=Hellig Mads=
{(der ubemærket er kommen tilstede, træder pludselig i Vejen for Trine).}
Godawten, Trine! Læd mæ sej dæ lig tow Urd.
=Trine.=
Er æ Gudsurd?
=Mads.=
Ja, om saa war! Saa vidt er æ wal ett kommen med dæ, te du ett kan taal aa hør _dem_?
=Trine.=
Jamen hwer Ting te _si_ Tid; a haar wot te Kjerk jen Gaang i Daa, og vil du præjk for mæ, saa render a fræ dæ. Men haar du helsen[29] nø godt aa sej mæ, saa faar a jo hør paa dæ en Ywblik.
[29] _helsen_, ellers.
Aa, gaa saa læng, Visti!
{(Visti gaar; man hører under hele Samtalen de andres Leen og Larmen.)}
=Trine.=
Naa, hwad er æ saa, du vil mæ?
=Mads.=
A vil først og fremmest sej dæ Tak for den Helsen, a fæk fræ dæ.
=Trine.=
A ved ett, a har send _dæ_ nø Helsen.
=Mads.=
Jo--ow! A war iguer henn aa levir en Par Stud; saa mødt a di Faa'r, og saa saâ han, te han skuld hels mæ fræ hans Dætter; hun kam snaar øwer og si te mæ.
=Trine.=
Ja, det er aalsammel nøj, mi Faa'r gjør paa hans egen Beram. Du sorger jo sjel for, te a sir dæ saa tit, te a kan spaar mæ mi Helsner, om a ajted aa send dæ nue, hwad a for Resten ett gjør.
=Mads.=
Men vil du da aalle blyw _min_?
=Trine.=
Ett mæ mi gud Villi, det er da't aa lyw for dæ.
=Mads.=
Men nær nu Sjæl drages mod Sjæl -- er det saa ett en yndig Syn for Herren?
=Trine.=
Det kan saamænd godt vær. A tror i de hiele, te du forstaar dæ bejer paa _Sjæle_ end a gjør; men saa forstaar a mæ nok saa godt paa Mennesker, og det er Mennesker, a tar atter.
For Resten er æ jo nø godt Plevver, nær du vil faa mæ te aa tro, te _di_ Sjæl "drages" af _min_. Sej heller, te _di_ Obligationer drages af mi _Faa'rs_ Obligationer, _di_ Hundredkronesedler af _hans_ Hundredkronesedler, _di_ Fiedstud af hans Fiedstud, for der er æ nok, æ Hummel stikker. _Du_ tror, mi Faa'r haar en hiel Del Peng paa Rent -- men du _kund_ jo da ta Fejl.
=Mads=
{(forbavset).}
Hwad sejer du! Er di Faa'r ett en walholden Mand?
=Trine.=
Ja, det ved a ett nøj om, men det er da wal ett saa hiel sikker.
Ja, si du det, nu tar di Sjæl aallered Afstand, og det vil a ogsaa gjør med baade Krop og Sjæl -- Godnat, Mads!
=Mads.=
Aa, tøw inu en _bette_ Krumm!
=Trine.=
Nej, nu haar a virkelig hør nok paa di Præjkerads; du haar jo ett nøj aa sej mæ iløwle. -- {(Kalder overgivent.)} Visti ... Halløj!
=Visti=
{(bag Scenen).}
Her er a!
=Mads=
{(bønlig).}
Trine, du skal blyw!
=Trine.=
Nej, du kan tro nej, din helle Habakuk!
{(Leende ud.)}
=Mads=
{(hen for sig).}
Ja, de sejer jo rigtignok, te Wolle haar begynd aa spill møj Kwot ... Men saa møj Peng _han_ arved ... Og hwad der kan blyw, det er jo da hindes.
{(Grunder videre, alt mens han saa godt som muligt holder Øje med Legepladsen.)}
=Anders Forkarl=
{(svedig og forpustet ind for at søge efter en Ølflaske).}
Hwad, Mads, er du her! Ja, det er jo aaltid raar aa ved sæ i Nærhied aa en Gudsbaaen, men helsen troed a ett, te det her war rigtig atter _di_ Katekismus.
=Mads=
{(messende).}
"Prøver alt, men bevarer det bedste!" -- Haar du tint ved det?
=Anders.=
Nej, a ett; men a troer nok, Trine haar. For for lidt sin kam hun jo fræ _dæ_, og nu gik hun justement lig ad æ Sønden med Visti.
=Mads=
{(forfærdet).}
Men hwor kan _de_ da ha aa gaa hen?
=Anders=
{(polisk).}
Ja, hwem kan ved æ! A tint, om ett det kund vær Jens Masens Kal'hus.
=Mads=
{(mere og mere urolig).}
Da maa a si aa sni'rend dem!
{(Styrter ud til venstre.)}
=Anders=
{(raaber).}
Lykk paa Rejsen, Mads; og tag dæ i Ajt for Kræn Tammesens Skottørvgrav!
{(Bag Scenen høres stadig Raabene: »To Mand frem for en Enke« og »Par om Par -- spring ud =ad=!« De legende Par suser nu og da ind over Scenen med Larm og Latter og svinder paa den anden Side. En ung Pige kommer ind i stærkt Løb, skarpt forfulgt af »Enken«. I Mørket snubler hun over Per Søwren, der er falden i Søvn ved Flasken.)}
=Per Søwren=
{(vaagner og raaber).}
Æ Fjol, æ Fjol; pas endele paa æ Fjol!
=Anders=
{(iler til og hjælper Pigen op).}
Oppedas, mi bette Lam; stur Pig'er slaar sæ ett, især nær de falder i æ Kjar. Med minder du stødt dæ paa den gammel Udgaangsøg.
{(Peger paa Per Søwren; Pigen ler og spræller.)}
=Anders.=
Nej, først en bette Kys for Umme[30] og Tidsspild. Godt! Den næjst!
[30] _Umme_, Umage.
{(=Hun= piler igjen af.)}
=Anders=
{(til Per Søwren).}
Nu war æ sgu snaar paa Tid, du ga wos lidt mir Mosik, Pejr, istejfor aa legg der aa flyd i Vejen for Trafikken. -- Du faar di Donner lovlig billig i Awten.
=Per Søwren=
{(søger efter sin Hue; gaber).}
Tho a war nær bløwen søvne.
=Anders.=
Nær! -- Du haar jo gjord æ Egn usikker med di Snorken i snaar en Tim.
=Per Søwren.=
Nej, nu øwerdrywer du æ! -- Men nu skal vi, karenmæ, osse ha nø Lyw i æ Klud. Der er da't en jenle Drip i æ Flask inu.
=Anders.=
Nej, ett saa møj som der kan læsk en Høn.
{(Legen er imens opløst, Karle og Piger med hinanden om Livet kommer ind paa Scenen.)}
=Jonna=
{(søger at stive Hjorddrengen af).}
Bette Palle haar sgi kiget for dyft i æ Mødflask; han ser ud, som han var falden fræ æ Høg og te æ Kukmand[31].
[31] _falden fræ æ Høg og te æ Kukmand_, et Udtryk for Nedslaaethed.
{(Hun anbringer ham i Forgrunden i Nærheden af det nu tildels slukte Baal, hvor han falder i Søvn.)}
=Anders.=
Skal vi nu hwil lidt, saa synger Per Søwren nok en Vis for wos. -- Syng den om dæ sjel, Pejr; den gjør du bejst.
=Per Søwren=
{(synger og spiller under udtryksfulde Gebærder).}
Med Bisselæ'r i mine Sko og godt Humør til Færden, med ringe Mønt, men Tørst for to, -- saadan kom jeg til Verden! Min Mor gik rundt og Grise skar, min Far han spilled paa Lire, hvis det var ham, der var min Far, for Sognet har skjænket mig fire, for een -- det var for lidt for Per Søwren.
Og jeg gaar rundt fra Hus til Hus og klinker gamle Fade, og limer Hank paa skaaret Krus og holder Godtfolk glade. At sidde ved en halvtømt Kop og kildre Fjol paa Halsen, mens Pigebørn gjør høje Hop og tumler sig i Valsen -- Hej, det er et Liv for Per Søwren!
Jeg aldrig gaar en Kro forbi, naar jeg har Mønt i Pungen; den Mand, der slider støvet Sti, maa ogsaa læske Tungen. En Mark paa Disken slænger jeg: "Nu Vært, lidt rap paa Haanden! Een Pæl til dig og to til mig, saa skal vi fugte Aanden -- men een -- det er for lidt for Per Søwren!"
I hvert et Sogn der sad en Tøs for mig i stille Venten, og naar tilsidst jeg rev mig løs, hun fulgte mig til Stenten; der sa' hun mig et ømt Farvel og kyssed mig paa Panden, men bagved næste Sogneskjel, der mødte mig -- den anden, -- for een -- det var for lidt for Per Søwren.
Ja, saadan fo'r jeg Landet om og stavred over Heden, fra Storken fløj, til Viben kom, og Sommeren var leden. Den Sommerdag blev aldrig lang, naar Tørsten først var slukket, -- een Lærke over Issen sang, og een mod Munden klukked, for een -- det var for lidt for Per Søwren.
Og gaar det saa en Dag paa Hæld med Krus og Rus og Resten, saa gjør jeg op min Syndergjæld og træder ind for Præsten: Du Mand, hvis Fag det er at tro -- naar jeg er død og borte, bed saa for mig en Bøn, nej to, og ikke altfor korte, -- for een -- det er for lidt for Per Søwren.
Thi Folk af min Kaliber, Præst, de glemmes let i Vrimlen, de bydes sidst til Livets Fest, og de har længst til Himlen. Og var jeg undertiden slem, saa hils dog din Vorherre, og sig fra mig: Jeg kjender dem, der var adskilligt værre, og dog kommer ind før Per Søwren.
Men snart er Per en gammel Knægt med Skimmelsvamp paa Tanden; han slingrer under Livets Vægt, hans Øl staar surt i Kanden. Og er en Dag der ingen Per at øjne under Festen, da trænges ej til Spørgen mer, enhver vil gjætte Resten: Godnat og Guds Fred med Per Søwren!
{Efter en kort Pavse rejser der sig en Larm i Selskabet. En Pige styrter leende ud af Flokken; en Karl, der vil tage et Kys fra hende, løber efter; Pigen render Hovedet mod en fremmed Mandsperson og udstøder et Hvin.}
=Wolle Rævsgaard=
{(træder ind fra venstre med løftet Stok; Flokken flygter over Hals og Hoved. Wolle Rævsgaard frem mod Per Søwren, der ikke er kommen med).}
=Per Søwren=
{(holder Fjolen op over sit Hoved og raaber):}
Slaa _mæ_, men skaan æ Fjol!
{(Kvask! Fjolen splintres.)}
=Per Søwren=
{(hulkende).}
Mi jennest Rigdom paa Jorden!
{(Gaar bøjet bort med Fjolen ved Strengene.)}
=Wolle Rævsgaard=
{(styrter hen mod den sovende Palle; griber ham).}
_Dæ_ fæk a da fat i!
Du skal slipp for Bank, hwis du sejer mæ, hwor mi Dætter holder te.
=Palle.=
Av, Av! A ved æ ett!
=Wolle Rævsgaard.=
Saa maa a prøv, om ett mi Kjep ved æ. {(Rap! Hyl!)} Naa, hwor saa?
=Palle=
{(vrider sig).}
A ved ett nøj, men du kan jo si ind ad æ Dar, nær du gaar forbi Jens Masens Kal'hus.
=Wolle Rævsgaard=
{(slipper Palle).}
Jens Masens Kal'hus! {(Fløjter.)} Der fløw en Stork op[32]!
[32] _Der fløw en Stork op_, der gik en Praas op for mig.
{(ud.)}
ANDEN AFDELING.
{Det indre af et Kjærhus, som det anvendes til Kalvene i den hede Sommertid; det er lyngtakt, loftløst, Gulvet dækket med Strøelse; Bræddevægge; en Fjæl fattes hist og her; i Bagvæggen midt for Scenen en raat sammenføjet Dør. Maanelyset falder ind ad Aabningerne i Væg og Tag.}
=Hellig Mads=
{(glider forsigtigt ind; river en Tændstik, lytter og løber skyndsomt hen i Krogen til venstre.}
{Lidt efter =Visti= og =Trine=).}
=Visti.=
Læd mæ ryw en Swavlstykk.
=Trine.=
Nej, for Guds Skyld, læd det vær! En kund fytt det hiele aa. A mærker, der er saa møj Halm herind.
{(De gaar begge over i Skurets modsatte Ende.)}
=Visti.=
Her sejjer en jo som i si Muers Drawkistskuff.
=Trine.=
Ih si, hwor dejlig æ Maan skjenner! En kan ordenlig blyw rør ved æ. A war da bløwen saa warm af den Tumlen rundt; men nu kan a jo hwil mæ. {(Lægger sig tættere til ham.)} Aa, hwor er æ endda raar aa sej søen aaljen sammel med dæ; det er lissom en bløw en hiel anden Mennesk. Og saa aa vær fri for den Klodrians Øwerhæng.
=Visti.=
Hwor bløw han aa?
=Trine.=
Aa, han storked wal aa hjem. -- Du kan endda tro, a saatt ham en slem Skræk i æ Bælle.
=Visti.=
Hwordan da?
=Trine.=
Jow, a saa, te mi Faa'r war vis nok ett den rig Mand, han blev tavn an for.
=Visti.=
Det kund du maaskisæ ha Ret i. Gud ved, hwordan han sejjer i æ?
=Trine.=
Ja, men, du skuld lig ha sit hans Ansigt! -- Uh, a kund ha spytt paa ham.
Han blywer da ogsaa den jen Daa mir nærgaaend end den naan. Og saa haar han jo aalle andt i æ Mund end Guds Urd og Gris og Sped'kal. Og saa som han løjter!
=Visti.=
Hwad er det da aa?
=Trine.=
Aa, han wasker sæ wal aalle.
Nu skal a fortæl dæ en Spil. Han war jo herøwer i Forgaars, og saa sejer mi Faa'r te mæ, te a skuld vis ham æ Haw. Og a gik jo da saa ogsaa med ham, det forstaar sæ; og te aa begynd mej saa snakked han forresten hiel fornuftig. Men saa lig paa jen Gaang saa griber han mæ om mi Lyw og gir mæ en Kys, te ubav endda! Du _kan_ tro, te det war en stram jen aa faa nied!
=Visti.=
Men hwad gjord da du?
=Trine.=
Mæ? A saatt mæ sku saa laant ud paa æ Skammelend, som a kund komm; men tror du saa ett, æ lied Asen kam baag atter og saa, om ett vi skuld bed wor Fadervor sammel som et Par rigtig Guds Bø'n. -- Nej, helsen Tak, swor a. A er mynde for aa bed mi Fadervor uden di Hjælp, hwis a faar nø Lyst te _det_. -- Og saa gik a mi Vej. Saa haar a ett sit ham far nu i Awten. Men det er da lig haa'dt nok, te en ett kan sejj i Fred for søen en Stod'er.
=Visti.=
Er han nu saa rig, som æ Urd gaar?
=Trine.=
Ja, vis er han rig; men læ ham gaa te anner med hans Rigdom. A trænger ett te'en. {(Kjælen.)} Men ved du, hwad a trænger for?
=Visti=
{(i Tanker).}
Nej.
=Trine.=
Aa, snak om en Ting! Du er saa sær i Awten.
{(Knuger og kysser ham.)}
=Visti.=
A saa og tint paa nøj.
=Trine.=
Hwad war det?
=Visti.=
Om ett a skuld begynd aa lær Mejerivæsen. Saa kan æ endda vær, te di Faa'r heller ga sæ.
=Trine=
{(begejstret).}
Ja, _det_ skuld du! Mejerister haar jo en gued Stilling, og saa er de aaltid saa pæn i dje Tøj.
=Visti.=
Tror du, du kan vent paa mæ saa læng; det tar jo en Par Aar heller tre.
=Trine.=
A kan vent paa dæ te Dommedaa, om _det_ skal vær, nær a ved, du holder af mæ, og a maa raad mæ sjel.
Men du ved ett, hwad a maa gaa i gjemmel derhjemm. Mi Muer er jo sygele og forfalden te den samm slemm Hellehied, som Mads lider aa; saa hun ved ett nø bejer end ham. Og mi Faa'rs Finger klør jo atter aall de manne Peng; saa a gaar saamænd derhjemm som en Knipp Hy mell tow Æsler -- den jen plukker i mæ fræ den jen Sid, og den naaen fræ den naaen Sid -- og Mads -- den størst Æsel af dem aalsammel -- han trækker i mæ fræ aall Sider. -- Men a skal nok hold æ Ører styw, saa læng a kan; men en er jo ett mir end en Mennesk. -- Og a vil derfor ett hør ondt af dæ, i Fald a skuld blyw _tvungen_ te aa ta ham.
=Visti.=
Jamen, saa vidt gaar æ wal ett?
=Trine.=
Saa vidt! Du kjender nok ett rigtig mi Faa'r. -- Du skuld ha sit ham i Jaes, da du haaj røwn dæ fræ ham; -- a troed, han haaj gin mæ Haak.
Det _war_ nu ogsaa forfærdelig kjedelig, te han skuld ta dæ i _mi_ Seng. Nu blywer han inu mir paapassele heratter.
=Visti.=
Ja, hvem Fanden kund ved, te han laa der og glynt den Tid Daws!
=Trine.=
Tys! Det lyder, lissom der war jen, der traj haa'dt i æ Jurd her udenfor. Der bløw osse søen en Skjesu[33] dernied, da vi gik her hen; baare det ett er mi Faa'r! Han saa, da a gik, te hwis a ett war kommen tebaag, te æ Klokk ti, saa skuld han hent mæ med hans Igikjep.
[33] _Skjesu_, Larm.
{(I det samme slaaes der med en Stok paa Bræddevæggens Yderside; de to elskende springer øjeblikkelig op.)}
=Visti=
{(hviskende).}
Herhen! {(De stiller sig begge klods op ad Væggen i umiddelbar Nærhed af Døren; denne stødes op.)}
=Wolle Rævsgaard=
{(stormer ind. I samme Nu smutter de to ubemærket ud. =Wolle= famler omkring i Blinde som Trolden, der lugter Menneskekjød. Faar fat i =Mads=, der hales frem og gjennembankes).}
=Mads=
{(brøler).}
Men Wolle, Wolle, Wolle! Er du da gawn hiel fræ Snøws og Samling!
=Wolle Rævsgaard=
{(der opdager Fejltagelsen).}
Men Herregud, Mads, er æ dæ! -- -- Haar _du_ da mi Dætter ved dæ?
=Mads=
{(der kun kan tænke paa sin garvede Ryg).}
Aa Jøsses da, mi Ryg, mi Ryg! Kund du da ett ha sit dæ for som en Kristenmennesk og ett søen slaa nied for Fued, som en ryv flintrende gal jen.
=Wolle Rævsgaard.=
Aa, tilgi mæ nu, Mads; du kan da nok tænk, te a ment ett nø ondt med æ. Og hwor kund a ved, te du laa her og vrødt[34]?
[34] _vrødt_, rodede.
=Mads.=
Tho, det er da ett saa underle. A haar wot øwer i Bjaarkjær til Bønnemød, og da a saa kam her forbi, saa fæk a da søen en Trang te aa gaa her ind for i Ro aa bed en Bøn te mi Frelser. Og her maa a wal saa vær sluppen i Søvn; for a mærked ett te nøj, far du begynd aa tæsk løs paa mæ.
=Wolle Rævsgaard.=
Haar du da ett sit nøj te mi Dætter?
=Mads.=
Hwor skuld a ha sit nøj te hind?
=Wolle Rævsgaard.=
Den Sat--! den lied Dreng, der fæk mæ i den Tro, te _hun_ og æ Andenkaa'l, war gavn _her_hen.
Men vær nu ett altfor vred paa mæ, Mads. Hwad vi er jo aalsammel syndige Mennesker, hwis Gjerninger er Skrøbeli'hid.
=Mads.=
Ja, aaeja! Men der kund da gjan vær nø Maad med æ!